Austevoll kraftlag og austevollingene kan ikke beskyldes for være redde for å føre an. Kommunen, som består av 667 øyer og holmer i havgapet utenfor Bergen, er tilholdssted for hele tre børsnoterte selskaper.
Usannsynlig som det kan høres ut, var øygruppen blant de første som realiserte bredbåndsdrømmen om fibernett til innbyggerne på slutten av 90-tallet.
De store ambisjonene endte med å koste rundt 70 millioner kroner i en kommune som har under 4.500 innbyggere.
Lønner seg ikke
For 70 millioner kroner har man fått rundt 1000 privatpersoner og 60 bedrifter som bruker nettet, med en stykkpris på saftige 70.000 kroner. En ny rapport fra Norsk Telecom konkluderer med at snittprisen i Norge er på 30.000 kroner, og at dette også er svært dårlig butikk.
Les også: Pris per kunde: 30.000 kroner
Så hvordan kan kraftlaget i en av Norges fattigste kommuner forsvare denne investeringen? Svaret er på en måte enkelt. Dette er et tapsprosjekt. Hvis man kun ser på inntektene fra fiber direkte vil dette ikke lønne seg, og det er heller ikke planen.
Lønnsomheten ligger i effektene dette gir for samfunnet, mener Arild Nilsen, avdelingsleder for fibernettsatsingen Lysglimt.
- Det er liten vits i å sitte her ute i utkanten og trekke ut den sist kronen og spare på hvert eneste øre hvis folk flytter herfra. Da har vi ikke kunder, sier Nilsen.
- Det er bedre å legge penger igjen i lokalsamfunnet og sørge for at lokalsamfunnene er levende og liv laga og at vi får tilflytting. Det er tankegangen her i kraftlaget. Vi er ikke og har heller aldri vært i tvil om at dette på sikt vil være en veldig god investering.
Viktig for næringslivet
Nilsen mener det var spesielt viktig for næringslivet i Austevoll at man fikk fibernett og at utbyggingen er lønnsom hvis man ser på de samfunnsøøkonomiske perspektivene. Dette vil de gjerne ha belyst, og inviterer studenter ved et universiteter og høyskoler til å grave i materien og skrive en diplomoppgave om hva fiber betyr for samfunnet.
- Vi er helt overbevist om at hvis du legger de tallene på bordet så har du et regnskap som viser noe annet enn det rent bedriftsøkonomiske for oss. Vi har en veldig klar magefølelse på at samfunnsøkonomisk har dette vært en kjempegevinst for Austevoll-samfunnet, sier han.
Nilsen er vel vitende om at det ser stygt ut rent bedriftøkonomisk.
- Kostnaden per tilknyttet kunde er himmelhøy her sammenlignet med om jeg skulle gjort det samme i Bergen by, medgir han.
Hjemmekjært folk
Han mener man må forstå austevollingen for å fatte at man valgte å bruke svimlende millionsummer på å gi fibernett til en relativt beskjeden kundemasse.
- De vil ikke så langt hjemmefra. Det betyr at de er veldig flinke til å generere butikk her ute i utkanten, sier Nilsen som selv kommer fra østlandet og i fire år har ukependlet mellom Bergen og Austevoll.
Han forteller at initiativet til å bygge fibernett ute i havgapet kom etter at BKK, kraftselskapet i Bergen, sonderte terrenget for å bygge fibernett til sine kunder i Austevoll.
- Det var en fremsynt sjef her ute på kraftlaget som tenkte at det ville bli for galt. Han mente man sikkert kunne gjøre det like godt selv - eller enda bedre, sier Nilsen og betegner den tidligere kraftlagssjefen Ingvar Lauvik som "fibernettets far".
- Han har virkelig gjort Austevoll en stor tjeneste. Det er en del av hans gode ettermæle, fortsetter Nilsen.
Vekkelsesmøter
I følge dagens Lysglimt-sjef reiste Lauvik rundt på folkemøter for å fortelle hva fibernett var, hva det kunne bli og hvorfor det kunne være nyttig.
- Det var endel møter på lokalene rundt omkring hvor man dro rundt og hadde litt vekkelsesmøter. Det tror jeg falt veldig godt ut.
Austevoll er en av landets fattigste kommuner selv om innbyggerne der har en av landets høyeste gjennomsnittsinntekter. Kraftverket i kommunen er organisert som et sameie og har alltid hatt en samfunnsbyggende rolle. Flere kommunale funksjoner er underlagt det privateide kraftlaget.
Dyr erf#229
Selv om Nilsen er en stor tilhenger av fibernettet i Austevoll har kommunen også erfart at det koster å være pionerer.
- Vi brøytet veldig mye snø ved å gå først i sporet. Det har kostet, det har kostet mye, sier Lysglimt-sjefen. Han trekker spesielt frem at de hadde store utfordringer med tv-tjenesten, som til å begynne med var ustabil og dårlig.
- Teknologisk så ville jeg ikke gått opp løypa en gang til.
- Var det riktig å gå inn da man gjorde eller kunne man med fordel ventet noen år?
- Det blir litt hypotetisk. Vi måler på tilbakemeldinger vi får at bedriftene er veldig glade for at vi har gjort det vi har gjort og de sier at dette drar de nytte av. Om de ville fått nytte av det om vi hadde vært senere ute også? Det ville de helt sikkert fått. Men om det ville vært noe avgjørende det kan jeg ikke si.
- Djerv satsing
Nilsen avviser at det er paradoksalt at en kommune som er spredt over en mengde øyer ute i havgapet var så raske til å ta i bruk den nye teknologien.
- Det var en veldig djerv satsing. Jeg vil si det helt motsatt. Det er nøyaktig sånne ting som må gjøres for at utkantkommunene skal bli liv lage. Vi har bedrifter her som har sagt til oss at de ikke kunne eksistert på Austevoll uten fibernettet. Så vi er veldig takknemlige for det. Det at de private har tilgang til dette fibernettet har vært et argument for å flytte hjem igjen for noen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.