Stockholm huser teknoselskaper i milliardklassen. Talenter, kapital og gründere strømmer til som aldri før, og byen er et av verdens fremste sentra innen finansteknologi.

Betalingsløsningsselskapet Klarna er for lengst definert som en enhjørning – et oppstartsselskap verdt minst en milliard doller, og andre fintech-selskaper som Izettle, Trustly og Tink henter inn store summer mens de vokser internasjonalt.

I 2014 hentet 15 svenske fintech-selskaper inn 266 millioner dollar. Det utgjorde 32 prosent av samlede investeringer i Sverige, ifølge en rapport fra Invest Stockholm.

Rapporten legger vekt på en rekke faktorer som gjør at byen lykkes med finansteknologi:

  • Den har lenge hatt en posisjon som Nordens finanssentrum.
  • Suksessfulle gründere inspirerer og deler erfaringer med nye gründere.
  • Svenske oppstartselskaper tenker globalt tidlig.

Nordmenn i Sverige

I et høybygg i Stockholm sitter investeringsansvarlig Marta Sjögren fra investeringsfondet Northzone og forteller hvorfor hun har endt opp her etter en oppvekst verden over og flere år med jobb i Silicon Valley og London.

– Hvorfor må et opprinnelig norsk selskap som Northzone til Sverige for å finne suksessene?

– Som investor tenker jeg alltid på det store bildet. Antallet selskaper er mye større i Stockholm enn Oslo. Pluss, mange banker har hovedkontoret sitt her, og dermed finnes talentene her. Det er en talentpool fra finansbransjen og et stort antall programmerere, sier hun.

Sjögren har ansvaret for Northzones investeringer i et knippe teknologiselskaper blant annet innen helse, spill og utdannelse.

– Hvorfor er det ikke så mye venturekapital i Norge til teknologiselskaper?

– Det er færre institusjonelle folk. Det er ekstremt vanskelig å tjene penger på såkorninvestering, man har et gjennomsnittlig tap på 70 prosent av investeringene.

Kurser nordmenn

Når man først får en suksess, avler det suksess. I Sverige er det utdannet mange tusen ingeniører og programmere som får gode jobber, fra Ericssons dager til Skype og Spotify.

Marta Sjögren har nylig vært i Norge og kurset 50 nysgjerrige investorer i hva de skal se etter i jakten på investeringer.

– De må snakke med gründerne. Spørre om de har laget et veikart, hva milepælene er, hva de skal gjøre for å nå dem. Bygger de selskapene for å ta en rask exit, eller vil de noe mer? Samtidig må gründere lære hva investorene vil, sier Sjögren.

– Vi tjener aldri penger om ikke entreprenører tjener penger. Det er bare ren statistikk – det er sånn det er.

Så et behov

Ett selskap Northzone har investert i med hell er Izettle – det første selskapet som utviklet en chipkortleser og en app for smarttelefonbasert handel som oppfyller internasjonale sikkerhetskrav.

I 2013 inngikk Izettle et partnerskap med banken Santander. Banken investerte fem millioner euro i selskapet, og Izettle fikk tilgang på Santanders kunder i Storbritannia, Spania, Mexico og Brasil.

Mastercard, SEB Private Equity, American Express og Intel Capital er noen av de andre investorene.

Blant gründerne er noen gjengangere fra bransjen.

Johan Bendz (43) er markedssjef i Izettle, der norske Northzone er blant investorene.
Johan Bendz (43) er markedssjef i Izettle, der norske Northzone er blant investorene. (Foto: Axel Öberg)

Jacob de Geer hadde tidligere jobbet med blant andre gründerne av Skype under dotcom-boomen på slutten av 90-tallet. I 2011 startet han Izettle, etter at en kompis fortalte om noen problemer han støtte på gang etter gang.

– Kompisen solgte briller og solbriller på messer og stands, men da han ikke kunne ta imot kortbetaling, mistet han mellom en fjerdedel og halvparten av alle salgene sine, forteller Johan Bendz, som selv jobbet med de Geer på 90-tallet.

Han ble fjerdemann inn i selskapet, som i dag prises til 500 millioner svenske kroner.

Får møter

At så mange av dagens svenske teknostjerner var med i den første boomen, og kjente, eller kjente til hverandre, er en av årsakene til at Sverige gjør det så bra innen fintech.

Men å kaste seg over finansnæringen var ikke lett.

– Det var halvannet år med «nei» hele tiden. Vi kjørte hodet i veggen konstant, sier han.

Men fordelen med å være et lite land, er at de faktisk fikk møter med banker, maskinvareprodusenter og kortselskaper – selv om resultatet var nedslående.

– Responsen var et sted mellom kjølig og direkte avvisende, sier Bendz.

De fortsatte likevel å utvikle kortleseren som kunne plugges direkte inn i mobilen, de satte seg inn i hvordan de kunne følge alle reguleringer av transaksjoner.

– Reglene var skrevet for teknologi som var gammel. Det er klassisk – lover og regler kommer etter teknologien, sier han.

Må tenke globalt

Da produktet endelig kom på markedet, tok det fort av. Småbedrifter, som ikke hadde råd eller vilje til å anskaffe store, mobile betalingsterminaler, kunne bare plugge inn kortleseren fra Izettle i mobilen.

– Et selskap i USA har et hjemmemarked på 300 millioner konsumenter, mens i Europa har man et lite hjemmemarked. Har man større ambisjoner, må man med en gang tenke internasjonalt. Fra starten av handlet det om å bygge et globalt selskap. Først Sverige, så Norden, så England, sier Bendz.

Han er sikker på at kombinasjonen av gode teknikere, gode designere og god kommunikasjon har vært viktige for svenske teknologiselskaper.

Da selskapet lanserte i Norge, var pågangen stor.

– Med Spotify og mange apper har vi rett og slett en tradisjon på å være gode på dette i Sverige. Vi er flinke til å få frem programmerere, og det handler om skoler, som har utdannet ingeniører til Ericsson i generasjoner, sier han.

Med Spotify og mange apper har vi rett og slett en tradisjon på å være gode på dette i Sverige
Johan Bendz, markedssjef i Izettle

– Står oljen litt i veien i Norge?

– Når det finnes en dominerende industri, med så mye penger – hvorfor gjøre noe annet?(Vilkår)

Elghufsens læremester gir deg fem råd om elghufs
Kunsten å bevege seg som elgen på barmark har herdet skiløpere i generasjoner. I et halvt århundre har Audun Kolstad (72) vært elghufsens læremester.
01:40 Min
Publisert: