Da pandemien skyllet inn over oss tok det ikke lang tid før spådommene kom om at alt nå ville digitaliseres på rekordtid – og gi varig vekst. Dermed fikk alt som ble ansett for å være teknologiaksjer et kraftig oppsving, ikke minst innen e-helse.
Investorene spør seg hvor mye av veksten i 2020 som var grunnet korona og hvor mye som faktisk var varig vekst, kunne man lese i Dagens Næringsliv i sommer. I august valgte Patientsky å skifte ut sin administrerende direktør etter at aksjen har falt 70 prosent i løpet av et år. Andre e-helseselskaper befinner seg i lignende situasjoner.
Når selskaper skuffer investorene, har investorene hatt urealistiske forventninger, eller har selskapene mislyktes i å levere? Hva er det som gjør at e-helse kan vokse så tregt, selv i en tid der alle synes enige om at alt kan og bør digitaliseres?
For at det skal bli økonomisk forsvarlig å lage en god e-helseløsning, må den ha et så stort marked som mulig. I dag er e-helsemarkedet i hovedsak preget av mange mindre og lokale aktører, med noen få amerikanske giganter som unntaket. Det betyr at en eller annen form for konsolidering innen e-helse vil skje.
Det betyr at en eller annen form for konsolidering innen e-helse vil skje.
Her er tre scenarioer for hvordan det kan utspille seg:
Én måte er at hvert land lager ett system som skal løse alt. Fordelen er at alle bruker det samme systemet og alt fungerer sammen. Utfordringen er at slike systemer blir komplekse.
Utviklingen går sakte og fordi markedet er lite, rekker pengene bare til de viktigste funksjonene. Det var dette som skapte trøbbel for det statlige Akson-prosjektet, som hadde «Én innbygger, én journal» som visjon. Etter åtte år estimeres prisen til over 20 milliarder kroner, og det er fortsatt uvisst om noe av løsningen vil være klar innen 2030.
En annen måte er at større aktører forsøker å løse disse problemene på tvers av landegrenser. Da unngår man utfordringene begrensede ressurser gir. Men større aktører betyr som regel amerikanske aktører. USAs e-helseselskaper har et stort hjemmemarked, både fordi det er et stort land og fordi helsevesenet er big business. Det betyr imidlertid at løsningene de lager er tilpasset en amerikansk virkelighet.
Et talende eksempel er den danske Sundhedsplatformen, som er basert på det amerikanske journalsystemet Epic. Sunnhedsplatformen er «beregnet til å sende regninger, ikke til å journalføre», sa en av legene ved Sjællands Universitetshospital til danske Dagens Medicin tidligere i sommer. Etter to år med tilpasninger, har de fått andelen av legene som er fornøyd opp til 23 prosent.
At både nasjonale og internasjonale løsninger byr på utfordringer, kan få det til å virke umulig å lage gode digitale løsninger for helsevesenet. Hvordan skal de bli store nok til at de får tilstrekkelig med ressurser, men små nok til at løsningene blir fleksible og tilpasningsdyktige?
Hvis man ser for seg en tredje vei, langs hvilke delelinjer bør da feltet deles opp?
Mange av de hypede e-helseselskapene tror på en slik tredje vei, der smalere problemstillinger løses på tvers av landegrenser. Gjenkjennelige helseproblemer skal løses raskt og enkelt. Et selskap tilbyr prevensjon og andre tjenester innen kvinnehelse. Et annet selskap tilbyr en allmennlege du kan snakke med på video. Et tredje selskap tilbyr en app som skal behandle depresjon.
Utfordringen er at selv om disse løsningene ofte kan gi raske løsninger, er problemet nettopp løst der og da, i isolasjon. Ingen har helheten. Om pasientens problem utvikler seg og blir mer komplekst, er det ikke sikkert at noen oppdager det. Og oppdages det, må man videre til spesialisthelsetjenesten. Og spesialisthelsetjenesten vet at man ikke kan kurere kreft med en app.
Noen typer funksjonalitet er bedre egnet for internasjonal konsolidering enn andre. Det er for eksempel krevende å lage gode journalsystemer som skal fungere på tvers av landegrenser, fordi de er tett knyttet til nasjonale institusjoner, regelverk og finansieringssystem.
Samspillet mellom pasienter og helsevesenet er nok mer velegnet til internasjonal utvikling, for eksempel velfungerende løsninger for kommunikasjon mellom pasienten og helsevesenet. Pasienter og helsepersonell er ikke så ulike fra land til land. De har de samme sykdommene og grunnleggende sett de samme behovene.
Vi i Norden har en spesiell interesse i å legge til rette for internasjonalisering av e-helseløsninger. Løsninger som bare eksisterer i et lite land, vil aldri kunne bli like bra som løsninger som dekker større markeder.
Samtidig vil løsninger fra USA være vanskelig å få til å fungere godt i praksis.
Om nordiske aktører samler krefter, vil de kanskje være i stand til å hamle opp med både hype-hungrige investorer og amerikanske gigant-konkurrenter.
For ordens skyld: Confrere er et norsk e-helseselskap.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.