Hackergruppen Chaos Computer Club skapte frykt hos ikt-direktører i vestlige land på 1980-tallet. De var ikke ute etter penger da de brøt seg inn i datasystemene. De ønsket å påpeke svakheter, markere seg som dyktige spesialister og få respekt, selv om de var i tenårene.
Kaoshackere
Lederen av gruppen, Herwart «Wau» Holland-Moritz var en dinosaur i hackerkretser - før han hadde fylt 30 år. Han hadde også en annen agenda. «Wau» var en kraftig motstander av all form for sensur og sammenlignet sensuren i statskontrollerte fjernsynskanaler og medier med kirkens informasjonskontroll i middelalderen.
Ved inngangen til 1980-tallet kunne tenåringer kjøpe enkle hjemmedatamaskiner for konfirmasjonspengene. Det ble etablert datagrupper informasjon og ideer ble utvekslet. Chaos Computer Club hadde avleggere i Norge via forløperen til internett - elektroniske oppslagstavler (bulletin board services).
Statlige tele- og kringkastingsmonopol var en tidlig fiende. Telefonselskapene solgte telefonmodemer til ublu overpriser og statskontrollerte fjernsynskanaler kontrollerte informasjonsstrømmen.
Det er mye av den samme ideologien fra Holland som Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange føler tre tiår senere med offentliggjøringen av hemmeligstemplede dokumenter.
Betaler lønn
Det er mer enn ideologi som knytter Assange og Holland sammen. Wau Holland Foundation, som er basert i Berlin, håndterer det meste av donasjoner og utgifter forbundet med driften av Wikileaks.
For første gang har nøkkelmedarbeidere i Wikileaks fått lønn i høst.
- Personalkostnader er en ganske ny utvikling. Wikileaks betaler noen medarbeidere lønn. De sender en faktura til Wikileaks og Wikileaks oversender disse til oss for utbetaling, bekrefter direktør Hendrik Fulda hos Wau Holland Foundation overfor det tyske tidsskriftet Der Spiegel.
Pengene strømmer inn
Stiftelsen ble etablert etter at Wau Holland døde av hjerneslag sommeren 2001. Julian Assange har tidligere sagt at Wikileaks har hatt et årsbudsjett på 1,2 millioner kroner. I år har pengene strømmet inn og de siste fire månedene er det blitt betalt ut 2,9 millioner kroner i lønnskostnader alene.
Stiftelsen lover å komme med en detaljert oversikt over alle inn- og utbetalinger til Wikileaks før nyttår. Til tross for at flere banker, Paypal og kredittkortselskaper sperret overføringer til Wikileaks, aksepterer fortsatt Wau Holland Foundation donasjoner via direkte bankoverføringer og sjekk.
Ifølge organisasjonen mottok de over 600.000 kroner via Paypal på en uke etter at Wikileaks begynte å publisere de siste dokumentene. Nå er Paypal-kontoen sperret og hackere har angrepet betalingstjenesten til Paypal den siste uken.
- Det er for tidlig å si hva dette vil bety for donasjoner, sier Fulda.
Hacket NASA
Chaos Computer Club hadde som formål å avsløre svikt i noen av verdens mest avanserte datasystemer. De brøt seg inn overalt. De avslørte tekniske svakheter på tekst-tv i Tyskland som gjorde at en bank overførte en halv million kroner til hackerne.
Pengene ble gitt tilbake neste dag på en pressekonferanse.
Sommeren 1987 tok de full kontroll over et hemmelig datanettverk som knyttet sammen databasene til romfartsorganisasjonen NASA, det amerikanske atomforskningssenteret i Los Alamos og det europeiske romfartsbyrået ESAs datasystem Eurospan.
- Hele systemet var åpent for våre venner. De fant så eksplosivt materiale at vi måtte gå ut med hva vi hadde gjort, forklarte Wau Holland på en pressekonferanse i Hamburg.
NASA prøvde å tilbakevise at datasnokerne hadde skaffet seg adgang til klassifisert materiale. Holland la frem dokumentasjon fra lukkede databaser, men få vestlige medier turte å offentliggjøre dette materialet under hva som fortsatt var den kalde krigen.
- Mesteparten av forskningen ved NASA er rettet mot nye våpensystemer. Vi fant også studier om rakettulykker og om datasikkerhet. Databaser er ofte utstyrt med sikkerhetssystemer. Produsentene og brukerne er klar over det, og derfor er mye av materialet ikke merket konfidensielt eller hemmelig, forklarte Holland på pressekonferansen.
Hjemmedatamaskinene som ble brukt til å bryte seg inn i superdatamaskiner til flere hundre millioner kroner, kostet i 1987 tre-fire tusen kroner.
Les også: Løslatt Assange i varetekt (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.