Drøye fem år etter at det tyske matleveringsselskapet Foodora slo seg opp i Norge, utvides konseptet kraftig. I stedet for å kun frakte mat, skal de nå levere «alt».
– Kommer syklistene deres med blytunge sekker kattesand, sent på kvelden?
– Det korte svaret er kanskje. Utgangspunktet er at vi skal kunne levere det meste, men det blir naturligvis visse begrensninger. Rent teknisk kan vi, legge inn begrensninger på kvantitet per vare, sperre for ordre over en viss vekt og så har vi også fått en del bud med bil i flåten som kan kjøre det aller tyngste. Men vi kommer nok til å måtte lære en del om hva folk ønsker seg og hvordan det fungerer for budene i praksis, sier Elisabeth Myhre, sjef for Foodora i Norge.
Blomster, bøker og elektronikk
Tjenesten blir først tilgjengelig i Oslo med et begrenset antall butikker, før den rulles ut i resten av områdene de opererer i til vanlig. Fortsatt er det mange spørsmål som gjenstår, men visse erfaringer har man høstet fra utlandet: I de asiatiske markedene der varelevering er lansert, er tilbudet tatt forholdsvis godt imot, og utgjør nå opp mot 20 prosent av omsetningen.
I første omgang er det blant annet et utvalg Joker-butikker, en smågodtkjede og en blomsterbutikk som rulles ut.
Foodora planlegger ikke å komme med ukehandlingen på døren, men satser på mindre leveranser dagligvarer, blomster, bøker og elektronikk. Bestillingen skjer gjennom selskapets egen app, og tanken er at den enkelte butikk skal tilby et begrenset utvalg nøkkelvarer. Modellens fordeler skal være tilgjengelighet og fleksibilitet, i motsetning til tradisjonell netthandel der lavere priser gjerne er noe av det viktigste.
Leveringen skal skje innen en halvtime, og til samme pris som matlevering koster i dag – i hvert fall inntil selskapet har rukket å høste flere erfaringer.
– Vi vet mange butikker i sentrum har høy husleie og sliter med fallende besøk. På denne måten kan de også fungere som fremskutte lagre for de mest populære varene, og være mye mer konkurransedyktige i møte tradisjonell netthandel. Forhåpentlig kan levering gi butikkene et ekstra ben å stå på, slik det har vært for mange restauranter, sier Myhre.
Underskuddet femdoblet
Når og hvordan vareleveringen skal bidra til bunnlinjen ønsker ikke Foodora-sjefen å slå fast, men forsikrer om at satsingen skal få tid og ressurser til å sette seg. Selskapets ferske årsregnskap for 2019 avslører at det er dyrt å ekspandere:
Til sammen var omsetningen på 145 millioner i 2019 – en vekst på 35 prosent fra 2018, da selskapets driftsinntekter endte på 107 millioner.
Tapene har på sin side vokst med nesten femgangeren, fra 11 millioner i underskudd før skatt i 2018 til 53 millioner i fjor.
– Det koster å vokse, og det er vi heller ikke helt ferdige med. I tillegg har vi fått en tariffavtale i året som gikk, som vi er veldig glade for, men som koster litt, sier Myhre om underskuddet.
Foodora er heleid av det tyske logistikk-oppstartsselskapet Delivery Hero, som har etablert samme type virksomhet i en rekke land. Siden selskapet begynte å operere i Norge i 2015 er det samlede underskuddet 89 millioner kroner før skatt – inkludert fjoråret.
– Når må dere være lønnsomme?
– Forretningsmodellen vår tillater oss å gå med overskudd og vi har en klar strategi for å komme dit, men vi tror det er mer rom for å vokse først. Heldigvis har vi eiere som ser det samme potensialet som vi gjør, både for å ekspandere til nye byer, og for å vokse i markedene der vi allerede er, sier Myhre.
Viktigste konkurrent er fortsatt telefonen
I 2019 fikk Foodora også sin første konkurrent med samme forretningsmodell: Finske Wolt. Deres syklister er blå, ikke rosa, og selskapet har ikke tariffavtale med sine bud.
– Vi ser dem så klart i gatene, men har ikke merket noe til konkurransen på omsetningen. Vår største konkurrent er fortsatt telefonen, sier Myhre med henvisning til pizzakjeder som Pizzabakeren og Peppes, som hittil har dominert markedet for hjemlevering av mat.
I 2019 utvidet selskapet leveringsområdene mange steder, i tillegg til å ekspandere til helt nye byer med vesentlig lavere befolkning enn storbyene – som Sandnes og Lillestrøm. Ekspansjon til ytterligere ni byer er planlagt i år.
For at Foodoras forretningsmodell skal gå i pluss er selskapet avhengig av et visst volum av leveranser slik at det datadrevne logistikksystemet kan dirigere ressursene – altså de ansatte – på mest mulig effektivt vis og med minst mulig nedetid. Jo mindre systemet er, jo mer sårbart er det.
150 prosent vekst
– Vi mener fortsatt det er mange norske byer som er store nok til at vi kan operere der, sier Foodora-sjefen.
– Hvor lite er for lite?
– Det vet vi ikke ennå, sier Myhre.
Utgangspunktet for videre vekst er koronakrisen. Denne ga en vekst på over 150 prosent i antall ordre, ifølge Myhre – til tross for at 30 prosent av restaurantene de leverte fra var stengt på det verste.
Syklistene var kraftig oppbemannet med tanke på vekst rett før krisen brøt ut, noe som ifølge Myhre gjorde at de klarte å møte etterspørselen «nesten» uten problemer.
– Så har vi sittet og ventet på at etterspørselen skulle falle tilbake til et normalt nivå, men det har foreløpig holdt seg stabilt høyt. For oss er debatten avgjort: Vi har håndfaste bevis på at folk har endret adferd som følge av krisen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.