Den voldsomme veksten i forbrukslån kan bli satt på prøve når gjeldsregistre skal samle inn all informasjon om nordmenns forbruksgjeld og oppdatere oversikten hvert døgn.

Bankene må gi informasjon om nordmenns forbruksgjeld til tre nye og uavhengige registre innen 1. juli i år, og senest fra den datoen er det også ventet at bankene skal søke i registeret når de vurderer en lånesøknad – først og fremst ved søknad om nytt forbrukslån.

– Vi tror forbrukslånsbankene må avslå langt flere søknader enn i dag så snart de tar registrene i bruk, sier Andreas M. Talseth, medgründer og kommersiell direktør i låneselskapet Kredd.

Kredd er en aktør innen folkefinansiering som startet opp før jul i fjor, med blant annet investor og tidligere Oljefond-topp Knut N. Kjær på eiersiden. Kredd er en digital plattform der vanlige folk kan overføre penger og få en avkastning, og så blir pengene lånt ut til andre nordmenn som usikret lån.

Overrasket over låneberg

Deres forretningsmodell er å innvilge lån til de antatt beste kundene og tilby lavere lånerente enn de spesialiserte bankene. Talseth sier at 97 prosent av alle søknader de første tre månedene er avslått. De fleste av kundene må legge ved utskrift av ligningen i søknaden – det vil si en oversikt fra 2017. Da kommer ofte flere gamle forbrukslån til syne.

Hvem er det egentlig som tar forbrukslån?
01:46 Min
Publisert:

– De fleste er ærlige når de skal oppgi gjeld i lånesøknaden, men ikke alle har med en full oversikt. I noen tilfeller har vi sett søkere som har samlet opp mellom én og to millioner kroner i gjeld hos inntil ti ulike banker. Kundene kan ha null betalingsanmerkninger, men det er tydelig at dette er gjeld som kan skape problemer på sikt, sier Talseth, og legger til:

– Bankene er ikke pliktig til å undersøke ligningen i alle lånesøknader og ofte blir lånet innvilget på veldig kort tid. Når bankene må undersøke i et gjeldsregister, tror vi mange flere får avslag.

– Hva betyr det for veksten innen forbrukslån?

– Jeg tror veksten vil bremses kraftig. Dette kan få mye større påvirkning enn den nye forskriften innen forbrukslån, sier Talseth.

Tidligere i februar ble bankenes retningslinjer for forbrukslån omgjort til forskrift som bankene må følge.

Kommunikasjonssjef Jan Erik Fåne i bransjeorganisasjonen Finans Norge, som skal drive ett av de tre nye registrene, sier:

– Vi forventer at registeret vil hindre at lån gis til folk som ikke skal eller bør få lån. Ønsket med registeret er å begrense veksten.

Blir tvunget av inkassobransjen

Bankene er for så vidt ikke pliktig til å gå inn og søke på alle kundene i gjeldsregisteret. Men aktørene som overtar mange saker når folk har betalingsproblemer – inkassoselskapene – vil antagelig vente at det skjer.

– Inkassoselskapene vil ikke betale like mye for å overta gjelden om banken ikke har undersøkt godt nok. Også Namsmannen vil kunne lempe deler av kravet, sier Talseth i Kredd.

– Hva betyr det nye registeret for en aktør som Kredd?

– Vi får mye bedre beslutningsgrunnlag og forhåpentlig vil det føre til at vi kan prise risiko lavere og dermed innvilge flere lån, sier han.

De nye registrene kan også brukes av bankene ved finansiering av boliglån for å finne ut om søkeren har mye forbruksgjeld eller finansierer egenkapital til bolig på den måten. Registeret vil også vise kredittkort og lånerammene på kortene.

I Sverige er et lignende gjeldsregister allerede innført og det har ført til en økning i salg av såkalte sms-lån på inntil 25.000 kroner med svært høy rente. I fjor ble det innført rentetak på slike lån på 40 prosent effektiv årlig rente.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se reaksjonen til DNs børskommentator da han fikk levert tre flasker vin på døren på grunn av et veddemål
04:57 Min
Publisert: