Vår digitale livsstil betyr at vi lagrer stadig mer. Selv i finanskriseåret 2009 vokste den totale mengden data som er lagret med 62 prosent i forhold til året før, til nivåer som ville vært umulige før it-alderen. I år lagrer vi data tilsvarende å stable den 2.000 sider tykke amerikanske helsereformen oppå hverandre frem og tilbake til planeten Pluto 16 ganger.
Det høres kanskje mye ut, men det skal bli mer, mye mer.
I løpet av de neste ti årene vil mengden data som lagres i året øke med hele 44 ganger i forhold til 2009. Det går frem av en fersk IDC-rapport, laget på oppdrag fra datalagrings-spesialisten EMC.
Rapporten er basert på at man logger datamengdene fra mer enn 60 ulike enheter og ulike bruksområder. Første versjon av rapporten kom i 2007, og nytt i 2010-rapporten er at man nå ser lenger frem i tid – helt frem til 2020. I tillegg har man forsøkt å estimere hvor mye data som lagres i nettskyen (“the cloud”), og hvilken betydning nettskyen vil få for bedriftene.
Langt forbi månen
Den totale datamengden i 2009 var på 0,8 zettabyte, og det er ganske mye, selv om man illustrerer det med et nyere medium enn papir. Det tilsvarer nemlig en bunke DVD-plater stablet oppå hverandre fra jorden til månen - og tilbake. En zettabyte er det samme som en million millioner milliarder bytes, som hver rommer ett tegn. Vi snakker med andre ord om et tall med 21 "nuller".
I år vil vi lagre 1,2 zettabytes, mens mengden data i 2020 vil ha vokst til hele 35,2 zettabyte (ZB). Da holder det ikke med en månelanding - bunken med DVD-plater vil da nå halvveis frem til planeten Mars.
Hvis du ikke har noen begreper om hvor langt det er til mars kan et annet eksemel være vel så illustrerende. Tenk deg all talen som foregår på jorden - nå og i all fortid. Den amerikanske språkforskeren Mark Liberman har tidligere regnet ut at man trenger 42 zettabytes med lagringsplass for å lagre alt alle mennesker har sagt opp gjennom historien som taleopptak - og omgjort til tekst krever det mye mindre. Vi begynner å nærme oss å ha all denne lagringskapasiteten tilgjengelig.
Nål i stor høystakk
En av de største utfordringene vi kommer til å stå overfor, er hvordan man skal klare å finne igjen “nålen i informasjonshøystakken”. Allerede i dag, er dette et stort problem for mange bedrifter.
- Vi kommer til å få helt nye behov når det gjelder søke- og discoveryverktøy, både for strukturerte og ustrukturerte data. Det som det er mest av der ute, er totalt ustrukturerte data, sier Janne Syversen, kommmunikasjonssjef i EMC Norge til Dagensit.no.
Syversen mener det i tiden fremover vil bli enda viktigere for bedriften å klassifisere dataene, og unngå unødvendig lagring. Bedrifter som ønsker å være konkurransedyktige vil bli avhengige av automatiserte tjenester i nettskyen, for å kunne klare å administrere den enorme informasjonsveksten. Hun påpeker også viktigheten for bedrifter av å ha økte lagringsbehov i bakhodet når man planlegger.
- Store lagringsprosjekter kan ta opptil to år å gjennomføre. Innen prosjektet er oppe og går, så har det digitale universet vokst med togangeren, sier Syversen.
Tjener godt på “cloud computing”
Mens den totale datamengden estimeres å bli 35 ZB i 2020, vil trolig 5 ZB av dette være lagret i nettskyen - det vil si via tjenester som er tilgjengelig over internett. I tillegg vil rundt 12 ZB ha en eller annen befatning med nettskyen, eller være “touched by the cloud” – som IDC skriver i sin rapport. Det betyr at mer enn en tredjedel av det digitale universet enten vil befinne seg i nettskyen, eller passere gjennom nettskyen.
Bruk av nettskyen vil ifølge IDC føre til at bedriftene kan bruke mindre av sine it-budsjetter til vedlikehold. I dag brukes 70 prosent av it-budsjettene til vedlikehold, men mye av disse midlene vil i fremtiden kunne frigjøres og brukes på innovasjon. IDC tror dette vil føre til økt innovasjon som igjen vil dra opp omsetningen med trillion dollar for bedriftene mellom nå og 2014.
Dessverre for de som jobber i it-bransjen, vokser ikke antall it-jobber proporsjonalt med behovet for datalagring. Selv om informasjonsmengden vil øke med en faktor på 44 og antall “filer” som ligger lagret med en faktor på 67, vil antall it-ansatte øke med en faktor på bare 1,4.
Kostnaden ved å administrere hver eneste byte som ligger lagret i det digitale universet vil synke jevnt i løpet av de neste ti årene. Dette vil gjøre det enda mer attraktivt å lagre enda mer – med de sikkerhetsutfordringene det medfører.
Behov for så mye?
Mer enn 90 prosent av informasjonen som ligger lagret om oss selv, er ikke opprettet av oss selv. Dette kan være blant annet kredittopplysninger, overvåkningsbilder og historier som andre har skrevet om oss og lagret på nettet. Og i løpet av 2010 vil mer enn 70 prosent av den lagrede informasjonen være opprettet av enkeltpersoner – ikke bedrifter.
Hva er det så vi bruker all denne plassen til? Ifølge IDC vil nesten 50 prosent av innholdet i “det digitale universet” ha ett eller annet med underholdning å gjøre, det vil si alt fra digital-tv til stillbilder og video laget av brukerne. Bilder og video tar mye plass. En av de raskest voksende kategoriene av data som lagres er imidlertid metadata – det vil si data om data. Et eksempel på dette er informasjon om hvilke ansikter som befinner seg på bilder fra brukere eller i video fra overvåkingskameraer – informasjon som i stadig større grad kan komme til å produseres og lagres automatisk av datamaskiner.
Vi er ikke spesielt flinke til å utnytte lagringsplassen, ettersom hele 75 prosent av det som er lagret i dag er kopier av data – det vil si at kun 25 prosent av det lagrede innholdet er unikt. Av og til er det nødvendig å lagre dobbelt opp - for sikkerhets skyld, men IDC mener vi likevel lagrer mange flere kopier enn nødvendig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.