Snart ett år etter at titusenvis av småinvestorer, sosiale medier-aktivister og forum-troll kastet seg over Gamestop-aksjen, har amerikanske finansmyndigheter kommet med en første rapport om aksjonen som snudde aksjemarkedet på hodet.

I løpet av noen hektiske dager i januar, skjøt aksjekursen i spillkjeden fra 17 dollar helt opp til 483 dollar på det meste – tilsvarende 4200 kroner.

Aksjonen var motivert av å ta hedgefondene som hadde shortet – det vil si veddet mot – Gamestop-aksjen, i tillegg til drømmen om rask profitt. For hedgefondene som veddet på kursfall da aksjen var omsatt for fem dollar, var den vanvittige oppgangen katastrofal.

Sentralt i aksjonistenes fortelling var ideen om at de ved å forene krefter hadde fanget hedgefondene i en såkalt short-skvis – en ond sirkel som driver kursen oppover etter hvert som investorer forsøker å lukke sine stadig mer feilslåtte veddemål.

Denne forestillingen var en illusjon, slår tilsynsmyndigheten Securities and Exchange Commition (SEC) nå fast.

Gevinstsikring og «fomo»

I realiteten utgjorde aksjekjøp for å dekke inn shortposisjoner bare «en brøkdel av det samlede handelsvolumet» skriver tilsynsmyndigheten i sin rapport, og bemerker at Gamestops aksjekurs forble høy selv etter at de direkte effektene av slik handel var over.

Hva som drev det enorme handelsvolumet i aksjen, kan imidlertid ikke fastslås med sikkerhet, skriver SEC videre.

DN skrev tidligere i år om Pål-Kristian Hamre, som sa opp jobben i it-bransjen for å investere og lage videoinnhold på strømmeplattformen Twitch på heltid. Han har registrert SECs konklusjon.

– Da må prisendringen har skjedd på grunnlag av kjøpspresset fra oss hobbyinvestorer. Det er jo oppsiktsvekkende at vi har gjort selskapet så stort og påvirket prisen såpass mye, sier Hamre.

I februar eide hobbyinvestoren 2000 Gamestop-aksjer, verd over syv millioner kroner på det meste. Selv om han planla å sitte stille i båten, solgte han seg ut etter toppen i februar.

Pål-Kristian Hamre er «all in» i Gamestop
Sa opp jobben i januar for å satse på streaming og investeringer.
01:36
Publisert:

– Det var en blanding av gevinstsikring og «fomo» (fear of missing out, red.anm.). Det var fordi det var så ekstremt volatilt og det skjedde så mye på kort tid. For en hobbyinvestor som meg var det mye penger og mange følelser i sving.

De siste månedene har Hamre kjøpt seg tilbake i selskapet. Han tror en del aksjonister har falt av på veien.

– For meg handler det om et veldig konkret veddemål, men jeg vet at det kan ha flere mulige utfall. Veddemålet handler både om at jeg tror Gamestop kan snu rundt og endre seg som selskap, men det handler også om å vedde mot systemet, sier han.

Sofistikerte investorer

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea avlivet forestillingen om short-skvis allerede i februar, basert på en analyse av handelsvolumet i Gamestop.

Han fant at aksjen på et tidspunkt var like mye omsatt som giganten Apple, og at det kun tok to dager i snitt å lukke en shortposisjon med så mye likviditet i aksjen.

Fra midten av 2020, da Gamestop-aksjonen fikk momentum og aksjen tredoblet seg fra rundt fem dollar til 15, kan en skvis ha hatt effekt, mener Næss. Etter det var det andre krefter enn hobbyinvestorer og aksjonister som drev kurseksplosjonen:

– Det som må ha skjedd, er at en del store og halvstore aktører gikk inn. Sikkert ikke fordi de trodde det var en god idé, men fordi de skjønte hva som var i gjære, sier han.

Investeringsdirektør i Nordea-fondene Robert Næss.
Investeringsdirektør i Nordea-fondene Robert Næss. (Foto: Per Ståle Bugjerde)

Dette påpeker også det amerikanske finanstilsynet. Selv om noen hedgefond pådro seg kjempetap, var ikke Gamestop noen katastrofe for industrien sett under ett. Dette fordi det ofte satt proffe aktører på andre siden av bordet når shortposisjonene ble lukket.

Næss sammenligner investorenes kjøp i Gamestop med momentum-investeringer, en kontroversiell, men ofte vellykket strategi der en satser på stigende kurs – uavhengig av kontekst.

– Men i tilfellet Gamestop kan investorene ha vært mer sofistikerte, og forstått psykologien bak, sier Næss.

Dotcom-boble-tendenser

Selv om Gamestop-aksjen falt noe tilbake fra topp, omsettes den fortsatt høyt – rundt 200 dollar i dag. Næss mener prisingen føyer seg inn i et større bilde, der den koronarammede kinokjeden AMC er det verste eksempelet.

Felles for disse selskapene er at de har begynt å lefle med kryptovaluta og NFT-er, som er populære fenomener blant «meme-investorer». Dette gjør det også vanskeligere å slå fast feilprising ut fra fundamentale verdier.

Også Teslas «meme-konge» og administrerende direktør Elon Musk har flørtet med kryptovaluta den siste tiden.

– Tesla er ikke fullt så ekstremt, for selskapet tjener faktisk penger, men det er absolutt feilpriset, sier Næss.

Den profilerte Tesla-investoren Kathy Woods er blant dem som er uenig, og har avvist at man skal verdsette fremtidens tek-vinnere ut fra dagens fundamentale forhold.

– På kort sikt har de som har fokusert på verdsettelse, tatt veldig feil. Så er spørsmål hva som stopper feilprisingen. For dotcom-boblens del var det at inntektene som skulle komme, aldri dukket opp, sier Næss.

Han peker på en langvarig overprising av Norwegian-aksjer som skulle vannes ut, som et eksempel.

– Er fenomenet noe å bekymre seg for?

– Ja, det er det. Vi må tilbake til dotcom-boblen for å finne en tilsvarende stor andel aksjer som er overpriset, sier han.

Selskaper bak memes

Også amerikanske myndigheter uttrykker bekymring over fenomenet.

«Bak memesene skjuler det seg ekte selskaper, med ansatte, kunder og planer for å investere i fremtiden. De som kjøpte Gamestop ble medeiere i et selskap gjennom et system bygget på gjensidig tillit og samarbeid, som opprettholder vår økonomi», heter det i SEC-rapporten.

Oskar Røa (20) ble en av de nye medeierne i januar. Han gjorde research på sosiale medier, som Reddit og Youtube. Motivasjonen kom av samholdet blant aksjonistene og oss-mot-dem-holdningen overfor shorterne.

– Det var også veldig stressende og krevde mye av oss psykisk. Til slutt ble vi ferdig med det. Nå forstår jeg hvorfor Wall Street-gutta er avhengig av kokain, spøker Røa.

Selv opplyser han å ha tjent i overkant av 10.000 kroner. Ikke alle i kompisgjengen var like heldige.

– Han ene gikk i kjempeminus på rundt 60.000 kroner, sier Røa.

Han stikker fortsatt hodet innom Reddit-forumet WallStreetBets en gang iblant, men har solgt seg helt ut av Gamestop.

Nå har han plassert det meste av sparepengene i fond.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.