– Min verste egenskap er at jeg ikke har tålmodighet. Ikke på noen plan i livet. Jeg utnytter tiden. Jeg gjør aldri ingenting, kaster ikke bort tid, sier Maria Strømme (47), teknologen fra Lofoten som er blitt en internasjonal forskerstjerne.

Som 34-åring ble hun Sveriges til da yngste kvinnelige professor i tekniske fag. I dag har hun tre barn, trener ti timer i uken, sitter i en rekke styrer i Norge og Sverige, er gründer og eier i tre selskaper og forsker så mye hun kan.

DN vil i årets gaselledekning presentere en rekke saker om spennende vekstselskaper og gründere, enten de er gaseller eller personer som har markert seg sterkt innen teknologi, forskning og entreprenørskap - som Maria Strømme.

– Utviklingen i nanoteknologi går så fort! Nå er vi der datateknologien var på 70-tallet. Om noen spurte Bill Gates eller Steve Jobs den gang om de kunne sett for seg hvordan data ville endre vår hverdag i dag, ville de ikke hatt en anelse, sier Strømme.

Professoren i nanoteknikk ved Uppsala universitet kan skilte med cirka 30 patenter, nærmere 300 publiserte forskningsartikler internasjonalt og fem oppstartselskaper. I tillegg sitter hun på kunnskap om nøkkelen til å løse kreftgåten, stanse aldringsprosessen og løse klodens klimaproblemer.

– Enkelt sett handler nesten all nanoteknikkforskning om å løse de store utfordringene menneskeheten står overfor, sier Strømme optimistisk.

Sensasjon ved et uhell

Nanoteknologi opererer på de utrolig små størrelsene der materiale dannes. Med riktig teknologi kan man bestemme og påvirke hvilke egenskaper et materiale skal få. Ved hjelp av nanoteknologi kan man for eksempel lage materiale som kan injiseres i kroppen og får brusk til å vokse eller nerver til å snakke sammen igjen, og man kan programmere celler til å oppføre seg på en bestemt måte.

Det er en utbredt oppfatning at nanoteknologien vil føre til den neste store revolusjonen av vår hverdag, etter den industrielle revolusjon og den pågående digitale.

– Vi kan ikke engang forestille oss hvordan den har endret våre liv, vår industri og vårt helsevesen om 15–30 år, sier Strømme.

Nanoteknologi brukes blant annet til å finne opp materiale som kan lagre energi på en miljøvennlig måte og møte verdens økende energibehov.

Strømme og hennes team skapte verdenssensasjon da de i 2013 publiserte funnet av Upsalite, et kunstig fremstilt materiale med en enormt stor overflate og masse nanoporer. Disse kan brukes til å hjelpe kroppen til å ta opp medisiner som i dag er vanskelige å få den til å ta opp.

Oppdagelsen, som i disse dager kommersialiseres gjennom Strømmes selskap Disruptive Materials, ble gjort ved en tilfeldighet. I lang tid klarte ikke Strømme og forskerteamet ved universitetet å finne ut hvordan man utvikler porøs magnesium karbon. Helt til de glemte stoffene de eksperimenterte med i en reaktor over helgen. Da de kom tilbake på Uppsala universitetet mandag morgen, oppdaget de at blandingen var geléaktig, uhyre porøs og med en overflate på hundrevis av kvadratmeter per gram. De skjønte at det var starten på noe stort.

Maria Strømme er professoren i nanoteknikk ved Uppsala universitet, og kan vise til cirka 30 patenter, nærmere 300 publiserte forskningsartikler internasjonalt og fem oppstartselskaper.
Maria Strømme er professoren i nanoteknikk ved Uppsala universitet, og kan vise til cirka 30 patenter, nærmere 300 publiserte forskningsartikler internasjonalt og fem oppstartselskaper. (Foto: Jerker Ivarsson/Aftonbladet/IBL Bildbyrå/NTB Scanpix)

Upsalite får medisiner med dårlig oppløsningsevne til å løse seg i mage og tarm. Det kan gjøre at nye medisiner kan komme pasienter til gode raskere.

«Mer kjedelig» direktør

I Sverige er det forskerne som eier patentene til oppdagelsene de gjør, selv om de er utviklet mens de jobber ved universitetene. At en god akademiker blir en god gründer, er ingen selvfølge.

– Jeg tror det er en personlig egenskap. Det er kanskje ikke viktig å bli en bra gründer, det viktige er å ha en god idé. Jeg er ingen god administrerende direktør, jeg er helt verdiløs som det, sier Strømme, som prøvde det i et par selskaper som ikke overlevde.

– Jeg har lagt ned to selskaper, og det skyldes at jeg mislyktes med teamet. Jeg har lært meg at teamet er alfa og omega. De fire-fem første menneskene er utrolig avgjørende.

Hun har hentet inn Mattias Karls som administrerende direktør for Disruptive Materials. Om Strømme sier han:

– Hun har en utrolig drivkraft i alt hun gjør, og slik er hun som gründer også. Hun sitter i styret og har mange ideer og tanker om hvordan man skal bygge selskapet. For meg er det da om å gjøre å tenke mer langsiktig, og hvordan vi skal gjennomføre planene, sier Karls.

Han sier det er derfor de går godt sammen.

– Hun kommer med ideer, kraft og entusiasme, og jeg må være litt mer kjedelig. Jeg må gjøre litt mer konkrete planer, og tenke litt mer før vi løper i vei.

Teknologi etter oljen

Disruptive Materials avsluttet i vår en ny investeringsrunde og har nå hentet inn over 100 millioner kroner for å utvikle Upsalite videre.

Strømme råder både ingeniørstudenter og andre gründerspirer til ikke å bli generalister.

– Hva har du forutsetninger til å bli bra på? Å grave seg ned i ett område, være seg historie eller matte, gjør at man lærer en masse om analyser og verktøy. Ikke les litt av alt. Det er bedre for en ingeniør å bli superdyktig innen sitt fag og samarbeide med andre innen mange ulike disipliner, sier Strømme.

For Strømme er det opplagt hva Norge kan leve av etter oljen: teknologiselskaper.

– Oljeindustrien har vært et problem for fremvekst av annen teknologi i Norge. Oljeingeniørene er overbetalte, sier Strømme, og utdyper:

– Norge har veldig dyktige ingeniører i oljebransjen, og underleverandørene har fantastisk ingeniørkunnskap. Man må få disse hjernene inn i andre teknologibransjer!

Ironisk nok kan den lave oljeprisen bli løsningen.

– Om de smarteste ikke får jobb i oljebransjen, løser dette seg. Da kan man skape en annen industri som konkurrerer på markedet, og lære seg nye bransjer som konkurrerer internasjonalt. Norge er veldig fremgangsrikt innen medisin- og kreftforskning, og innen energiteknikk. Det har vært gjort mye smart innen batteribransjen og solenergi, men det har vært for smått og for lite, sier Strømme, som har sittet i Norges forskningsråd en årrekke.

Pysete risikokapital

I Sverige er det fem-seks selskaper som er såkalte enhjørninger, oppstartsselskaper verdt en milliard dollar eller mer. Strømme mener svenske kapitalister er mer villige til å satse på oppstartsselskaper enn norske.

– Det er en mer velutviklet risikokapital i Sverige. De som sitter på penger i Norge må kanskje utdanne seg mer, lære seg å forstå mer av feltene det forskes innen. Det krever litt mer av risikokapitalen, man må kunne mer, og kunne nye bransjer, sier Strømme.

Hun forteller at både akademikere og investorer har noe å lære av hverandre, men mener det er et problem at begge gruppene stort sett omgås likesinnede.

– Vi som er ingeniører og forskere har ikke typiske nettverk av yngre, markedskompetente økonomer, eller folk med industriell kunnskap. De inngår ikke i vårt naturlige nettverk, sier hun.(Vilkår)

Angst Bar gründerens fem råd til nye gründere