EUs danske konkurransekommissær Margrethe Vestager bekreftet på en pressekonferanse onsdag ettermiddag at Google blir pålagt en bot på 4,34 milliarder euro.

Det tilsvarer 41 milliarder kroner etter dagens kurs.

Årsaken er ulovlige restriksjoner Europakommisjonen mener Google i flere år har pålagt mobiloperatører og -produsenter som bruker Googles operativsystem Android, for å sikre selskapets dominerende posisjon som global søkemotor.

– Saken handler om tre typer restriksjoner Google har pålagt for å sikre at all trafikk på enheter med Android går gjennom Googles egen søkemotor. Denne praksisen har frarøvet konkurrentene mulighetene til å konkurrere. Det har også nektet europeiske forbrukere fordelene med effektiv konkurranse i den viktige mobilsfæren. Dette er imot EUs konkurranseregler, sier Vestager i en pressemelding onsdag.

Google får 90 dagers frist på å endre sin praksis, eller betale en bot som tilsvarer opp til fem prosent av den gjennomsnittlige, daglige omsetningen til morselskapet Alphabet.

Google anker

Googles kommunikasjonssjef for Nord-Europa, Mark Jansen sier teknologigiganten er svært uenig i Europakommisjonens beslutning og at selskapet kommer til å anke dommen.

– Android har skapt flere valgmuligheter for alle, ikke mindre. Et dynamisk økosystem, rask innovasjon og lavere priser er klassiske kjennetegn ved robust konkurranse. Vi kommer til å anke Europakommisjonens beslutning, sier Jansen i en epost formidlet gjennom Googles kommunikasjonsbyrå Mørland & Johnsen.

Sundar Pichai, administrerende direktør i Google, Inc.
Sundar Pichai, administrerende direktør i Google, Inc. (Foto: Elijah Nouvelage / AFP Photo)

Administrerende direktør Sundar Pichai i Google skriver i et blogginnlegg at han er helt uenig i Europakommisjonens konklusjoner:

– Denne beslutningen ignorerer at smarttelefoner med Android konkurrerer med Apples iOs-telefoner, som er påvist i Europakommisjonens egen markedsundersøkelse. Den tar heller ikke hensyn til valgmulighetene Android har gitt til tusenvis av telefonprodusenter og mobiloperatører, millioner av app-utviklere og milliarder av forbrukere – som nå både kan bruke og har råd til banebrytende smarttelefoner med Android, skriver Pichai.

Han skriver videre at selskapets regelverk sørger for at alle Android-telefoner er i stand til å kjøre de samme applikasjonene, uavhengig telefonens fabrikant og merke. Han understreker at alle produsenter ut over det står fritt til å modifisere Android-systemet som de selv vil.

I blogginnlegget påpekes det også at alle brukere står fritt til å avinstallere Googles forhåndsinstallerte programvare og erstatte dem med sine foretrukne alternativer.

Ifølge Bloomberg, som meldte om bøteleggelsen før den ble offentlig kjent, var Google-sjefen tirsdag kveld i telefonsamtaler med konkurransekommissær Vestager.

«Viktig steg for å disiplinere Google»

Organisasjonen Fairsearch var blant dem som tipset EU-kommisjonen om Googles forretningsdrift. De mener EU-boten kan bidra til å gjenopprette konkurransevirksomheten i markedet for apper og operativsystemer.

– Dette er et viktig steg for å disiplinere Googles utnyttende praksis på Android. Det betyr at Google bør avslutte sine konkurransehindrende praksis for smarttelefoner, men også på andre områder, deriblant tv-er, sier Fairsearch-advokat og partner Thomas Vinje i det amerikanske advokatfirmaet Clifford Chance i en pressemelding.

Fairsearch beskriver seg selv som en forbrukerrettighetsorganisasjon, og består av en koalisjon selskaper som bedriver lobbyvirksomhet mot blant annet Googles markedsdominans.

Selskapene består blant annet av Google-konkurrenter som Oracle og Expedia.

Bøtelegger Europas mest populære operativsystem

Europakommisjonen åpnet sak mot Google i april 2015. I hovedsak har etterforskningen dreid seg om tre punkter:

  • At Google sørger for at mobiler med Android, deres mobile operativsystem, kommer med Googles søkemotor og Google Chrome forhåndsinstallert. Dette har vært et krav Google har satt for at mobilprodusenter og operatører skal få tilgang til Google Play (som tilsvarer Apples App Store).
  • Googles forbud mot at mobilprodusenter ikke fritt kan lage egne, konkurrerende varianter av operativsystemet basert på Androids open source-programvare.
  • Googles inntektsfordelingssystem, som innebærer at mobilprodusentene får økonomiske incentiver til å bare installere Googles søkemotor, og ikke konkurrerende søkemotorer.

Europakommisjonen informerte Google i april 2015 om sin mistanke om at selskapet hadde brutt europeiske konkurranselover.

Google Android er ifølge statistikkbyrået Statcounter det mest brukte operativsystemet i Europa. Over 74 prosent av mobiltelefonene i Europa har Android som operativsystem.

64 milliarder på ett år

Google ble sist dømt av Europakommisjonen i juni i fjor, også da for å ha brutt konkurransebestemmelse i EU. Selskapet fikk da en bot på 2,42 milliarder euro, som med daværende kurs utgjorde rundt 23 milliarder kroner.

Når sanksjonen fra Europakommisjonen nå trer i kraft, vil EU ha bøtelagt Google for et beløp tilsvarende over 64 milliarder kroner i løpet av snaut 13 måneder.

Google ble i fjor bøtelagt for å ha misbrukt sin dominerende posisjon som søkemotor til å gi sin egen tjeneste for prissammenligning fortrinn.

I arbeidet med å dokumentere misbruket gjorde Europakommisjonen rundt 1,7 milliarder Google-søk og samlet og analyserte 5,2 terabyte med data.

Ifølge BBC var boten på 2,42 milliarder euro den største EUs konkurransemyndigheter noen gang har gitt til et selskap for å ha forstyrret konkurransen.

Den blir nå slått når Europakommisjonen igjen går til aksjon mot Google.(Vilkår)