2017 var et dårlig år for Silicon Valley. I årtier var det nyskapning og skarpe hoder man forbandt med teknologiselskapene. Men i 2018 høres det omtrent like sjarmerende ut å jobbe i Silicon Valley som på Wall Street. Selv de som før har virket ubekymret, melder seg nå: amerikanske politikere, tidligere ansatte og til og med selskapene selvinnrømmer at ikke alt er som det skal være.

Listen over kontroverser som preget fjoråret er lang. Falske nyheter og Russlands forsøk på å manipulere valgkamper. Sosiale mediers påvirkning på vår psykiskehelse. Tendensene til monopoldannelse gjennom oppkjøp og stadig vekst. Delingsøkonomi og automatisering som bidrar til færre faste jobber og skyver folk inn i det såkalte prekariatet.

Stadig flere er enige om at teknologiselskapene ikke forvalter makten sin på en god måtte. Men fordi de tilbyr tjenester som blir nyttigere jo flere som bruker dem, er det vanskelig å boikotte dem. Diaspora ville konkurrere med Facebook, men hva så når alle vennene dine er på Facebook? Søkemotoren DuckDuckGo gir gode resultater uten å samle data om deg, men hva hjelper det når Google er innebygd i de vanligste nettleserne? Når nye tjenester likevel klarer å etablere seg, slik som Instagram, Snapchat og WhatsApp, tar det ikke lang tid før gigantene kjøper dem opp eller kopierer dem.

Et mulig tiltak er sterkereregulering, noe selv republikanere i markedsliberalistiske USA nå tar til orde for. Utfordringen er at den tradisjonelle forståelsen av monopoler har sterkt fokus på kunstig høye priser. Men prisene er ikke høye – problemet med teknologigigantene ligger i maktkonsentrasjonen. Selskaper som Google og Facebook er blitt tilinfrastruktur for alt vi gjør på nett, men noen nasjonalisering av selskapene er ikke akkurat realistisk.

I Europa, med Tyskland i spissen, har vi riktignok sett konkrete eksempler på sterkere regulering. EU ila Google sist sommer en bot på 2,4 milliarder euro for å ha misbrukt sin markedsposisjon. 25. mai trer EUs nye personvernlovgivning GDPR i kraft, som gir brukerne mer innsyn og makt over hvordan dataene deres brukes.

Går man 30 år tilbake, er det overraskende at nettet dannet grunnlaget for noen av historiens mektigste selskaper. Nettet ble nemlig utviklet av ikke-kommersielle krefter, for å være et nøytralt og desentralisert system. På 90-tallet ble World Wide Web til. Og noen av nettstedene som ble skapt ble riktig store – slik som Facebook, Google og Amazon. Gradvis sentrerte nettet og makten seg rundt noen svært få punkter.

Maktkonsentrasjonen er ikke et problem vi kan regulere oss ut av, mener noen. Det er et problem vi må kode oss ut av. Verden over finnes en rekke ulike grupper som hevder idealet om et åpent, nøytralt og desentralisert nett. Initiativtagerne spenner fra idealistiske aktivister til investorfinansierte gründere.

En sentral idé er å hente nettsiden eller filene hos andre brukere (såkalt peer-to-peer), i stedet for en sentral server. Siden det finnes mange ekstra kopier av filen hos ulike brukere, vil du fortsatt kunne få tak i filen, selv om det er problemer med nettilkoblingen enkelte steder. Ingen brukere har hele filen, kun bitte små krypterte biter av flere filer. Dermed blir det nærmest umulig å hacke seg inn for å stjele for eksempel passord eller kredittkort, eller for stater å kunne sensurere og kontrollere internettrafikken. Når det i tillegg er langt billigere, fremstår servere håpløst gammeldagse.

Men hvorfor skal du og jeg gidde å bidra til nettet med vår egen lagringsplass? Løsningen er blokkjeder, den samme teknologien som ligger til grunn for kryptovalutaer som bitcoin. Prosjekter som MaidSafe og IPFS har tilknyttet sin egen kryptovaluta, som fungerer som sjetonger. Jo mer du lagrer, jo flere sjetonger tjener du, og disse igjen kan brukes innenfor nettverket. Eller du kan velge å omsette dem til «vanlige» penger.

Den mest radikale omveltningen er at slike innebygde sjetonger muliggjør helt nye forretningsmodeller. Det finnes allerede løsninger der systemet automatisk og direkte premierer de som bidrar med verdi – brukerne selv, og de som utvikler de mest populære appene på nettverket – slik at man kan kvitte seg med annonsemodellen. Det finnes markedsplasser der det ikke lenger finnes noe mellomledd som tar prosenter. I stedet går hele summen direkte fra kjøper til selger.

Det desentraliserte nettet er fullt av utfordringer. Et nett som er umulig å sensurere uten å skru av hele internett, høres ideelt ut når vi tenker på sensurforsøkene i land som Kina, Tyrkia eller Iran. Langt færre blir begeistret av tanken på at det blir umulig å oppdage og sensurere for eksempel overgrepsbilder av barn.

Men maktkonsentrasjonen har ikke kun skjedd på grunn av protokoller og systemer. Vel så viktig har det vært at de har gjort teknologien tilgjengelig og enkel å bruke for folk flest. Det desentraliserte nettet kommer ikke til å bli forandre noe så lenge det er så vanskelig å forstå hva det er – og hvorfor det er viktig.(Vilkår)

I Kina, verdens største spilleøkonomi kan du ta universitetsutdannelse i dataspilling
01:28
Publisert: