Dagens Næringsliv skrev 27. april om de fantastiske rikdommene som eksisterer på spredningsryggene på norsk kontinentalsokkel: 1000 milliarder kroner, mener Oljedirektoratet (OD), NTNU, Sintef og Nordic Mining verdien er av mineralene på havbunnen ved spredningsryggene – der to kontinenter driver fra hverandre.

Beregning av verdier av en potensiell ressurs uten å ta med kostnader til å produsere metallene, kan være misvisende. Skal mineralene ha noen verdi, må det kunne utvinnes metaller med fortjeneste.

Det er kjent mellom 70 og 100 større sulfidforekomster i verden ved spredningsrygger eller der kontinentalplatene «kolliderer» og går oppå hverandre og danner øybuer.

Den fremste eksperten internasjonalt på denne type forekomster, Mark Hannington, har vurdert det totale sulfidmalmressursene på spredningsrygger i hele verden basert på 68 kjente forekomster (Geology 2011, no 12), og han kom frem til at de totale ressursene sannsynligvis er 600 millioner tonn. Det er anslått at to prosent av spredningsryggene er på norsk sokkel.

Hvis sulfidforekomstene er relativt jevnt fordelt, blir det 12 millioner tonn. Til sammenligning er Løkken-forekomsten i Orkdalen, som ble dannet ved en spredningsrygg, 30 millioner tonn sulfider.

Malmverdien av Løkken-forekomsten er med dagens metallpriser mellom 40 og 50 milliarder kroner. Gruven der ble nedlagt i 1987. Det er usikkert om den ville blitt satt i drift om forekomsten ble funnet i dag.

Ut fra Hanningtons ressursvurdering vil potensialet altså være 12 millioner tonn (da er det fredede området rundt Jan Mayen ikke fratrukket). Hvis sulfidene er ujevnt fordelt kan vi doble anslaget til 25 millioner tonn. Det vil si verdier på kanskje 30 til 50 milliarder kroner – fem prosent av overslaget gjengitt i DN – anslag som også er benyttet i forskningspolitiske og næringspolitiske sammenhenger.

Det er ved øybuene vi finner forekomster med høye gull og kopperinnhold. En av de rikeste forekomstene i verden finns på sokkelen til Papua New Guinea som selskapet Nautilus har prøvd å sette i produksjon de siste 20 årene. Nå er selskapet i finansielle problemer selv om sulfidene på havbunnen inneholdt fem prosent kobber og 20 gram gull per tonn. Dette er gehalter som langt høyere enn på spredningsryggene (jf. tallene fra Løkken).

Jeg har fulgt utviklingen innen gruvedrift på havbunnen i 30 år. Det har til tider vært stor optimisme, særlig i perioder der en tror at tilgangen på metaller er sterkt begrenset. Spesielt statlige og halvstatlige selskaper har satset på leting og metodeutvikling, men til tross for en rekke forsøk, er det ikke igangsatt en eneste gruve på metallressurser på havbunnen.

Det blir hevdet i artikkelen at prisen på viktige mineraler er skyhøye. Men prisene er moderate og har til dels sunket de siste årene. OD uttaler at det er kobberreserver for 20 år igjen i verden, men de fleste gruver har en planleggingshorisont på bare cirka 20 år. De første gruvene som produserer ved hjelp av roboter er nå i drift, og det vil øke malmreservene.

Og fortsatt fører høyere priser til økt produksjon.

I artikkelen kommer det frem at den som kjenner de vulkanske bergartene på kontinentalsokkelen best, professor Rolf Birger Pedersen ved UiB, ikke tror på de ekstreme verdianslagene på 1000 milliarder. Han mener at de aktive ryggene bør fredes på grunn av det helt spesielle økosystemet vi finner rundt «skorsteinene», hvor de varme løsningene fra den vulkanske spredningsryggen kommer ut på havbunnen.

De som hittil har tjent milliarder på dette unike økosystemet i verdenshavene, har ikke vært gruveselskaper, men selskaper som driver bioprospektering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.