En pasient med kreft i urinblæren ligger utstrakt på operasjonsbordet. Det jobbes intenst rundt ham. Armer går opp og ned, frem og tilbake. Armer av metall. Tilhørende en robot, travelt opptatt inne i pasientens kropp.
– De som har holdt på med tv-spill som barn har store fordeler når det gjelder å lære seg teknikken for robotkirurgi, sier Elisabeth Rundin, seksjonsleder for Robotenheten ved Karolinska Universitetssjukhuset.
Operasjonen gjøres uten at pasienten åpnes helt opp med skalpell og et snitt, slik vanlig er andre steder. I stedet ordnes alt gjennom fem mindre kikkhull, såkalte «porter», som roboten opererer gjennom, samt ett litt større hull som den dårlige urinblæren skal hentes ut via. Metodene her er revolusjonerende. Med avansert kamerautstyr sendes hele seansen ut live til læresugne leger og helsepersonell ved andre sykehus, også internasjonalt.
Flere ganger om dagen gjentas det hele her ved det svenske prestisjesykehuset i Stockholm. Med stadig nye pasienter, og med nye live-sendinger ut i verden. Her har legene blitt robotoperatører i et omfang som er unikt i sykehusmiljøet.
–Hit kommer folk fra hele verden for å se, sier Olof Akre, som er lege og professor ved avdelingen for urologi.
Han er akkurat ferdig i nabosalen, med en annen robotassistert operasjon på en pasient med prostatakreft.
– Det er nesten ingen infeksjoner eller komplikasjoner. Totalt sett er jo roboten derfor også mye billigere, sier Rundin.
Ekstra av alt
Robotenheten holder fortsatt til i det gamle sykehusbygget ved Karolinska i Solna, en kort kjøretur utenfor Stockholm sentrum. Etter hvert skal også robotene flyttes over gaten til Nya Karolinska Solna (NKS). Der vil robotene finne sitt nye miljø sammen med enorme mengder toppmoderne utstyr.
Den første pasienten kom inn dørene hos NKS i november i fjor. Helt ferdig er neppe sykehuset før om et par år. Nøyaktig hva sluttregningen for den nye sykehuset ender på er det fortsatt ingen som helt vet. På tampen av fjoråret beregnet Dagens Nyheter totalkostnaden til 25,7 milliarder svenske kroner – tilsvarende 24,7 milliarder norske kroner. Svenske medier beskriver det ofte som «verdens dyreste sykehus».
– Det er kjøpt ekstra av alt. Det finnes så mye at det nesten er vanskelig å jobbe her, sier overlege Andreas Rück.
Han går rundt i den splitter nye hybridsalen ved NKS, sjekker at alt er klart for at salen kan innvies med operasjoner på hjertepasienter dagen etter.
Mellom alt medisinsk utstyr er det montert fem enorme monitorer som under en operasjon skal gi alle i rommet levende bilder og full oversikt over hva som skjer inne i pasienten.
– Det er minst 90 kvadrat her i denne salen, 120 kvadrat i salen ved siden av. Så stort at man kunne hatt en pub her og sett fotball, sier Rück, som anslår kostnaden på alt utstyret bare inne i denne ene salen til mellom 25 og 30 millioner kroner.
Kontroversielt
Byggingen og åpningen av NKS har imidlertid ikke gått uten en viss dramatikk. Kostnadssprekker har fått mye kritikk, men også fagpersonell har gått i protest mot at ting ikke har fungert som de ønsket.
Like før åpningen hoppet for eksempel en kirurg som var tiltenkt en sjefsrolle på hjerteavdelingen av. Overfor Svenska Dagbladet begrunnet han det med at han ikke kunne ta ansvar for hvordan virksomheten var satt opp, og kunne ikke gå god for at den var sikker for pasientene.
NKS skal driftes på det som kalles «verdibasert omsorg». Behandlingen skal, er det tenkt, gjøres sett fra pasientens behov i stedet for hvilke avdelinger som finnes på sykehuset. Pasienten skal kunne få all den behandlingen han eller hun trenger på stedet, og ikke behøve å bli flyttet frem og tilbake.
Legeforeningen har gått hardt ut mot omorganiseringen og gitt uttrykk for at forandringer i organisasjonen fører til en fragmentering av klinikkenes kompetanse – på en måte som går utover de sykeste pasientene.
Konsulentstyrt
Også bruken av det amerikanske konsulentselskapet Boston Consulting Group i omorganiseringen får hard medfart.
– Vi forstår nå at det er konsulenter som har styrt hvordan virksomheten skal omorganiseres, snarere enn omsorgens behov, sa Yvonne Dellmark, lederen for Karolinska universitetssjukhusets läkarförening, til Dagens Nyheter.
Overfor Dagens Næringsliv legger sykehusdirektør Melvin Samsom vekt på at helseomsorgen må rendyrkes til å bli mer høyspesialisert for å for å sikre innbyggernes behov for fremtiden.
– For å kunne levere slik at vi lever opp til de høye krav som stilles til oss, så må vi tenke helt nytt. Vi har derfor startet arbeidet med en helt ny virksomhetsmodell i hele vår organisasjon, sier Samsom.
«Verdenskjendis»
Ved Karolinska har de fått med seg hva som har skjedd blant deres kolleger i Oslo og omegn, med splid og krangling i kjølvannet av omorganisering og flytting. Nå frykter de at det samme skal skje i sykehusmiljøet i og rundt Stockholm.
– Det kommer til å ta veldig lang tid før den nye organisasjonen setter seg, sier professor og overlege Olof Akre.
Han ser fordeler med de nye sykehuset, men viser til at omorganiseringen samtidig slår kiler inn i det eksisterende systemet.
– Flyttingen blir tøff. Og det blir sikkert ikke klart når det skal. Men etter hvert blir det bra, sier Elisabeth Rundin, seksjonslederen for Robotenheten.
– Jeg ser ingen større fordel, ingen større ulempe heller. Vi har en veldig bra struktur i dag. Det kommer ikke til å bli så mye mer effektivitet, men ser jo penere ut, sier professor og overlege Peter Wiklund.
59-åringen regnes som en av pionerene innen robotkirurgi og beskrives som en «verdenskjendis» innen sitt fagfelt av kollegene ved robotenheten.
Møtte robot-motstand
Peter Wiklund startet som den første i Norden med robotkirurgi for over 15 år siden, og har gjort tusenvis av operasjoner med roboter.
– Da vi startet var det mye motstand. Nå gjøres 85 prosent av prostataoperasjonene med roboter. Med all nyutvikling kommer motstand. Nå er vi veldig langt fremme i Sverige innen robotkirurgi, sier Wiklund, som gjør opptil fem operasjoner på én dag.
– Og det kommer nye roboter hele tiden. Det neste er «single arm». Alt skjer gjennom ett hull i pasienten, og instrumentene bretter seg ut fra armen når den er inne i kroppen, sier Wiklund, som i tidligere samarbeidet tett med kolleger i Norge.
– Det var mye samarbeid i Skandinavia før i tiden. Nå har det blitt dårligere. EU har tatt mer over, sier Wiklund.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
