Den lille grå boksen på håndleddet er målet professor Hanne Storm (61) har jobbet mot i flere tiår. All ledig tid har gått med til å utvikle en metode for å måle såkalt emosjonell svette utløst av smerte.
Sensorsystemet skal brukes på barn og pasienter som selv ikke kan uttrykke hvordan de har det, og funker ved at trådløse elektroder måler nervesignaler i hudlaget på håndflaten eller under foten. Det er ikke uten grunn.
– Ved en stor vevsskade aktiviseres emosjonell svette i hendene og under føttene.
Dataene analyseres og kan leses av løpende på et nettbrett eller en sykehusmonitor.
– Jeg var den første som laget algoritmer som kunne benytte den emosjonelle svetten i bruk på denne måten, sier Storm, som har grunnlagt selskapet Med Storm Innovation.
Nå håper professoren ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo på et internasjonalt gjennombrudd. Smerter er en gjenganger både på legekontor og sykehus.
– Markedspotensialet er kjempestort, sier hun.
Den krevende kapitaljakten
DN har omtalt en rapport fra Direktoratet fra e-helse som beskrev hvor vanskelig det kan være for helsetek-selskaper å lykkes.
For gründerne handler det ikke bare om høy risiko for selve produktet. Det er også usikkert om de får innpass i et uoversiktlig helsevesen og lykkes i kapitaljakten.
For Hanne Storm er det nettopp finansieringen som styrer farten videre.
– Investorene skal få igjen pengene sine, men jeg håper også at de skjønner at det er mulig å gjøre noe viktig og at de kan hjelpe mennesker som trenger det.
En suksess utenfor Norge kan gi en ekstra null bakerst i verdsettelsessummen på selskapet.
Det norske selskapet er ikke det eneste som er med i kappløpet om å ta sykehusmarkedet med smertemålere. Den fremste konkurrenten er det israelske selskapet Medasense, som allerede har hentet inn 260 millioner kroner.
Så langt er det brukt 70 millioner kroner på utviklingen, medregnet egeninnsats, bidrag fra Innovasjon Norge og 28 millioner kroner i EU-midler. Nå skal det hentes 50 millioner kroner i ny kapital.
Sårbart
Storm legger ikke skjul på at det har vært store oppturer og nedturer for å få et salgsklart produkt, en miniutgave av smertesensoren.
– Det har vært store utgifter og vært sårbart underveis. Nå har vi produktet. Tiden er inne for en verdensomfattende satsing.
– Hvorfor har du brukt så lang tid?
– Det har vært viktig at det virker, og å få gjort basalforskningen. Jeg har nok vært trygghetssøkende.
Godkjennelsen i USA ventes neste år, hvoretter markedsføringen kan trappes opp. Nå er planen å øke fra seks til ti medarbeidere i takt med forhåndsbestillinger. Og hvis alt går som planlagt, skal selskapet noteres på den svenske lavterskelbørsen Nasdaq First Nordic neste år.
Kan måle smerte hjemme
Smertemåling er spesielt aktuelt både i lindrende behandling og for at leger kan iverksette tiltak mens pasienten fortsatt bor hjemme.
– Smertesensoren sjekker om pasienten har det bra. Det eneste målet er at de ikke skal ha det vondt i livets siste dager.
Smerteopplevelsen kan være veldig individuell.
– Selv om vi har objektive måter å måle smerte på, så har pasienten alltid rett, men vi kan bruke informasjonen til å stille spørsmål slik at vi forstår pasientens situasjon bedre.
To globale tek-giganter har allerede vist interesse.
– Vi har fått henvendelser både fra Samsung og en annen av de store tek-gigantene. Begge vurderer å få slike funksjoner inn i sine helseapper.
Gjennombruddet
Første generasjons sensor ble utviklet til forskningsformål, og ble sertifisert for bruk i Europa allerede i 2008, og har vært i bruk på flere sykehus.
– Fra kundene fikk vi tilbakemelding på at de ønsket en mindre enhet. Og de ønsket heller ikke enda en skjerm i operasjonssalen, hverken på nyfødtintensiv eller intensivavdelingen, sier Storm, som sier selskapet har sikret seg 11 patenter på alt fra algoritmer til elektroder.
Forskningen er omtalt i 70 publikasjoner og har vært sentral i tre doktorgrader. På kundelisten står blant annet Oslo universitetssykehus (OUS) og sykehus på de fleste kontinenter. Disse har også gjort selvstendige studier for å få verifisert smertemålingene.
Det norske helsetek-selskapet samarbeider med Phillips og andre teknologileverandører til sykehus, så de innlemmes i eksisterende systemer. Det har imidlertid unngått å binde seg til eksklusivitet med noen.
Liten variasjon
Bruken av emosjonell svette bygger på etablert smerteforskning fra 70- og 80-tallet.
Vanligvis er selvrapportert smerte en mye brukt smerteindikator, men ofte er det krevende å spørre pasienten selv. Selvrapporteringen påvirkes også av angst, tidligere og nåværende smerte, depresjon og sosial status i motsetning til den emosjonelle svetten.
– Nyfødte er ikke like enkle å forstå. Et 17 uker for tidlig født barn kan få en sensor under foten, sier Rebecca Kaarem som er ingeniør og teknologidirektør i selskapet.
Andre tradisjonelle målemetoder for smerte blir også lett påvirket av blodsirkulasjon og pust.
– Vår teknologi er mer spesifikk på smerte. Emosjonell smerte er uavhengig av blodsirkulasjon og den gir liten variasjon mellom individer, sier Storm.
Mer objektive smertemålinger kan ifølge forskeren bidra både til reduksjon i vanedannende opioider og mer effektiv bruk av operasjonssalene.
Tålmodighetsprøve
I de siste årene har Storm jobbet hardt for å kombinere gründertilværelsen med jobben som forsker ved Universitetet i Oslo (UiO).
For professoren har sensorprosjektet nesten blitt en livsstil. I mange år har hun knapt tatt ut lønn.
Selv småstunder ombord i familiebåten har hun benyttet for å holde fremdriften.
– Jeg har brukt 100 prosent av min fritid.
Selv ser hun ikke at det er noe motsetning mellom å være gründer som jakter finansiering og idealene i legeyrket.
– Som ung lege var ønsket å bruke livet mitt til noe nyttig som kom andre til gode. Jeg var idealist. Det er viktig å bruke evnene sine uansett hva man driver med. Nå bruker jeg denne drivkraften for å få smertesensoren ut i markedet slik at den blir tatt i bruk. Det har jeg jobbet hardt for.
Nå merker hun en helt annen modenhet i helsevesenet til å utnytte forskningen kommersielt.
– Da jeg begynte som lege, var ikke målet å tjene penger på forskningen min, poengterer Storm.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.