I nyinnflyttede lokaler hos den amerikanske kontorgiganten WeWork, er Huddly i gang med å bygge neste kapittel i det norske tek-eventyret som startet med et vidvinkelkamera for videokonferanser.

Når hjemmekontoret og kontoret nå skal forenes i det såkalte hybridkontoret, tror de at selskapet vil være tilbake på vekstsporet.

For få norske tek-selskaper har opplevd den samme berg og dalbanen gjennom pandemien som Huddly. Først en ekstremvekst i den første nedstengingsfasen. Og så en kjempebaksmell med et børsfall på 1,5 milliarder kroner etter noteringen på Euronext Growth for ett år siden.

Nå har Huddly-gründer Stein Ove Eriksen (39) tatt steget ut av toppsjefjobben og overlater stafettpinnen til Alexander Woxen (47) etter å ha ledet Huddly gjennom pandemien.

Selskapet har doblet hvert år siden Eriksen startet Huddly sammen med Anders Eikenes i 2014. Inntil i fjor. I 2021 ble det nemlig et inntektsfall på åtte prosent, ifølge kvartalsresultatene som ble presentert tirsdag.

– Fjoråret er fjoråret. Det var bra levert tross omgivelsene, mener Woxen.

Børsen sendte aksjen ned

Omsetningen endte på 337 millioner og var 3,7 prosent lavere enn det selskapet hadde forespeilet for fjerde kvartal. Huddly-aksjen var ned over fem prosent på Børsen tirsdag ettermiddag.

– Dessverre leverer vi rett under guidingen. Det er vi selvsagt skuffet over.

Chipmangel og lammelsene i forsyningskjedene gjorde det umulig å følge opp veksten i begynnelsen av pandemien. Woxen peker på at forsyningskrisen har bidratt til forskyve inntektene i tillegg til en periode med lavere investeringslyst i møteromsløsninger.

– Det ble et panikkartet landskap i den ellers velsmurte globale leverandørkjeden.

Woxen tror Huddly vil reise seg igjen etter bakrusen.

– Når du går fra å være en start up til et vekstselskap, er det ikke nødvendigvis en lineær reise. Omgivelsene endrer seg hele tiden, sier Woxen som i en årrekke har jobbet med oppstarts- og vekstselskaper.

Huddly var en periode notert på NOTC-listen hvor den fikk et kjempeløft. Det var da selskapet tok steget opp på markedsplassen Euronext Growth hopet seg opp. Aksjen falt og i tillegg har også Finanstilsynet vært kritisk til måten revisoren håndterte noteringen.

I ettertid mener Woxen det var et naturlig sted å hente vekstkapital, men vedgår at børsklimaet har vært krevende.

– Ingen var fornøyd med utviklingen i aksjen. Det er et stort ansvar å forvalte andres penger. Denne typen selskaper som Huddly ofte eies av venturefond og private investeringsselskaper. De er midt inne i en modning, og det er krevende å styre etter forventninger i lys av et fremtidsbilde man delvis kjenner til.

Hybrid-klisjeen

Nå kan det åpne seg en ny vekstfase når folk vender tilbake til jobb. Hvis andelen som jobber fleksibelt går fra 5 til 25 prosent slik det er forespeilet, kan det gi selskapet et nytt kjempeløft.

Huddlys nyeste satsing går ut på nye kameramodeller som ved hjelp av kunstig intelligens skal øke tilstedeværelse selv om deler arbeidsstokken er delt mellom jobben og hjemmekontoret.

– Hybridarbeidsplassen har kanskje blitt en klisjé. Hva det fullt ut betyr vet vi ikke, men det vil trolig bli store endringer, sier Woxen.

Når medarbeiderne først er vant til å flekse mellom jobb og privatliv, kan hjemmekontortilværelsen være vanskelig å bryte opp.

– Vi var entusiastiske for to år siden, men vi er mer entusiastiske nå. Det betyr ikke at det er lett.

Huddly-gründeren innrømmer at de ble tatt på sengen av hjemmekontorbølgen. Den internettbaserte teknologien var på plass. Så ble pandemien et uventet startskudd.

– Vi hadde store forventninger, men det kom raskere enn vi hadde ventet, sier Eriksen som har vært Huddly-sjef i to perioder.

Da korona slo inn, ble Teams og Zoom en del av hverdagen over natten.

Rift om lokaler

Midt i pandemien mente de største pessimistene derfor at behovet for kontorlokaler aldri ville ta seg opp igjen. Nå ser Anne Bruun-Olsen, leder for leietagerrådgivning i Cushman & Wakefield Realkapital, et nytt sug i markedet etter større arealer for å tilpasse seg hybridkontoret.

– Det er ikke slik at arealbehovet går ned. Snarere tvert imot er det areal som omdisponeres til teamsrom og samhandlingsrom.

Hun mener mange selskaper bruker kontorene til å gjenbygge kulturen.

– Det er lite nytt som ferdigstilles, så det er rift om de beste lokalene.

Jobbet i en fremtidslab

Eriksen er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har bakgrunn fra det ledende videokonferansemiljøet i Tandberg. Da han testet Tandbergs svært avanserte videotelefoner til Tandberg ved å koble sammen familien med levende bilder, fikk han innblikk i det som skulle bli morgendagens videoteknologi.

Huddlys nye toppsjef Alexander Woxen har fulgt selskapet tett i en årrekke gjennom sin tidligere rolle i Startuplab.
Huddlys nye toppsjef Alexander Woxen har fulgt selskapet tett i en årrekke gjennom sin tidligere rolle i Startuplab. (Foto: Gunnar Lier)

– I Tandberg bodde vi i fremtiden. Dette var lenge før Skype, og jeg tenkte at dette må bli mer enn en nisjeteknologi. Nå er det blitt allemannseie gjennom Ipader og Facetime.

Nå ser han frem til å jobbe mer med teknologi og produktutvikling igjen.

– Jeg har hatt mulighet til å være toppsjef for en fantastisk gjeng. I denne perioden har vi måttet prøve og lære mens vi går, men det kommer til et punkt hvor mulighetene er så store, og vi trenger hjelp til å skalere videre.

Fra investor til toppsjef

Woxen har sittet bare 14 dager i sjefsstolen i Huddly, men har god kjennskap til selskapet fra investorsiden av bordet.

Woxen var sentral i oppbyggingen av det første fondet til Startuplab, og falt umiddelbart for presentasjonen til Huddly. I flere år satt Huddly i lokalene Startuplab, før de vokste seg ut og ble børsnotert.

– Dette er mitt andre bet i Huddly. Nå er det et selskap med 100 ansatte og som er blitt langt større utenfor Norge, sier Woxen kom fra en rådgiverjobb i vekstfondet Verdane.

Kamerateknologien brukes på de store plattformene. Selskapet har i dag over halvparten av salget gjennom velrenommerte partnere som Google og videokonferansegiganten Crestron.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.