Energibruken i Europa og verden for øvrig må i fremtiden skje uten utslipp av klimagasser. Men uten å gi leseren annet å forholde seg til enn å kreve «slutt med fossil energiproduksjon» blir debatten for enkel og lite opplysende.

Norge er et land med svært høyt forbruk av fornybar elektrisk energi, men vi omdanner også mye kjemisk energi fra olje og gass til mekanisk arbeid og varme. Skal den energibruken fortsette og erstattes med elektrisk kraft, vil vi måtte øke produksjonen av fornybar elektrisitet betraktelig.

Anders Elverhøi, pensjonert professor.
Anders Elverhøi, pensjonert professor.
Stein B. Jensen, dr.ing.
Stein B. Jensen, dr.ing.

Hvor mye?

I 2017 ble det omsatt drøye 1,1 millioner kubikkmeter bensin og nesten 3,1 millioner kubikkmeter diesel til transportformål i Norge. Det utgjør en kjemisk energimengde på rundt 40,8 terawattimer (TWh). Det tilsvarer omtrent en tredjedel av norsk elkraftproduksjon. Ingen har vel tenkt at vi skal slutte å reise i fremtiden når kranene stenges på norsk sokkel. Med mindre vi skal fortsette å importere diesel og bensin, vil vi måtte få utført transportarbeidet med bruk av andre typer energi som ikke fører til utslipp av klimagasser.

Basert på hvor godt bensin- og dieselmotorer omdanner den kjemiske energien til mekanisk arbeid, kan vi anslå at det fysiske transportarbeidet utført i 2017, tilsvarte 11 til 12 TWh. Her er det ikke regnet med varmeenergien vi får «gratis» på grunn av forbrenningsmotorenes lave virkningsgrad.

Sett nå at vi erstatter alle bensinmotorene og en tredjedel av dieselforbruket med elektriske motorer og batterier, en kjemisk energimengde på cirka fem TWh. Da må strømnettet kunne forsyne disse bilene med cirka åtte TWh i løpet av et år.

Det tilsvarer strøm fra drøye to Fosen-vindparker med til sammen 640 vindturbiner.

Så kan resten av de større bilene og lastebilene som i dag går på diesel, blir erstattet av hydrogenbiler. Det utgjør syv TWh. Skal vi produsere det nødvendige hydrogenet ved elektrolyse med strøm fra vindparker, vil vi måtte skaffe 27 TWh.

En slik strømmengde tilsvarer beregnet produksjon fra drøye to tusen vindturbiner som er 90 meter høye og har en rotordiameter på rundt 140 meter.

Sløyfer vi hydrogensporet og antar at alle biler blir helelektriske, vil behovet for strømproduksjon bli redusert til drøye 1500 vindturbiner. Sammenligner vi oss med Danmark, som nå har over 6000 vindturbiner på et areal som bare er litt større enn Trøndelag, burde det være overkommelig.

Imidlertid finnes det et annet hydrogenspor som kanskje gjør kravet om stopp i gassproduksjon noe prematurt. Hydrogenet er tradisjonelt blitt produsert fra naturgass langt rimeligere enn ved elektrolyse. La oss nå anta at all dieselbruk i 2017 ble erstattet med hydrogen. Da vil vi trenge å produsere nok hydrogen med samlet energiinnhold fra fabrikken på rundt 19 TWh.

Utfordringen er at vi med denne produksjonsmåten ender opp med ganske mye CO2. For de mengder hydrogen vi snakket om, vil det være behov å kunne fange og injisere i størrelsesorden 600.000 tonn CO2 tilbake til et sikkert reservoar. Som eksempel har Equinor ved Snøhvitfeltet årlig injisert cirka 700.000 tonn i Stø- og Tubåen-formasjonen.

Den kjemiske energimengden som er brukt i eksemplene over, utgjør bare en del av de energimengder som må finne en erstatning. Lite tyder på at samfunnets behov for energi vil avta i tiden fremover.

Selv om elektrifisering i noen grad gjør energibruk hos sluttbruker mer effektiv, blir det behov for betydelig utbygging av fornybar kraftproduksjon.

I den norske energi og klimadebatten ser vi altfor ofte at konsekvensene ikke blir belyst når enkeltsaker og kjepphester blir fremmet. I andre land har man utviklet godt tilgjengelige informasjonsløsninger hvor ulike energi- og klimaverntiltak kan sammenlignes mot hverandre.

Når en først må velge, for noen, mellom «pest» eller «kolera», bør de berørte få oversikt over konsekvensene. Det skaper tillit til de endelige politiske beslutninger.

Stein B. Jensen, dr.ing., og Anders Elverhøi, pensjonert professor(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Slik ser det ut på innsiden av Nasjonalmuseet i dag
01:02
Publisert: