Kunstig intelligens former i stadig større grad hverdagen vår gjennom selvstyrte tjenester og produkter. Men hvordan sikrer vi at roboter og smarte maskiner vil oss vel når vi søker om lån, handler på nett eller kjører bil?

Regjeringen og digitaliseringsminister Nikolai Astrup er i ferd med å utarbeide en strategi for kunstig intelligens. Og det er ingen tvil om at vi trenger en plan for å håndtere mulighetene og utfordringene teknologien bringer med seg.

Livene våre vil bli mer behagelige, rikere og trolig lengre når maskinene begynner å tenke selv. Bilene blir selvkjørende, roboter diagnostiserer sykdom og nettbutikken vet hva vil vi liker. Samtidig skapes det en rekke utfordringer knyttet til diskriminering, personvern og konkurranse.

Skal vi sikre en sunn og brukervennlig utvikling av kunstig intelligens, må disse utfordringene kartlegges og håndteres – og ikke minst aktivt følges opp når strategien er på plass.

Når kunstig intelligens brukes til å skreddersy tjenester og tilbud, kan dette føre til at enkeltforbrukere eller grupper holdes utenfor, for eksempel gjennom prisdiskriminering eller ekskludering fra tilbud.

De færreste av oss vil synes det er greit at vi får en høyere pris i butikken fordi en maskin definerer oss som lite prisbevisste, eller at vi ikke får opp jobbannonser fordi algoritmene mener vi tilhører en risikogruppe.

For kunstig intelligens er ikke verdinøytral eller ufeilbar. Algoritmer kan være forutinntatte og bidra til å forsterke allerede uheldige forskjeller. Datasett kan også være befengt med feil, noe som kan slå svært uheldig ut når beslutninger automatiseres.

Skal vi ha tillit til kunstig intelligens, er det en forutsetning at vi får innsyn og forstår hva som ligger til grunn for beslutningene og kunne motsette oss at disse blir tatt av en maskin. Vi skal kunne vite hvorfor vi ikke får huslån eller blir nektet helseforsikring.

Dette forutsetter at det utvikles løsninger som er åpne og som fatter beslutninger som lar seg forklare. Her har det offentlige opplagt en oppgave. Regjeringen må legge til rette for at tilsynsmyndighetene får innsyn i systemer og algoritmer, og ikke minst ha den nødvendige kompetansen og ressursene som trengs.

Kunstig intelligens forutsetter store mengder data for å foreta kompliserte beregninger. Dette vil i mange tilfeller også inkludere personopplysninger. Dette kan føre til at aktører samler inn og lagrer mest mulig data for å oppnå konkurransefortrinn.

Samtidig er det viktig å ha med seg at selv om teknologien er ny, opererer man ikke i et lovtomt rom. Personvernlovgivningen setter klare krav til at det ikke skal samles inn mer persondata enn nødvendig, og at disse ikke skal benyttes til andre formål. Forbrukerlovgivningen beskytter oss også mot urimelige avtalevilkår og handelspraksis

Inger Lise Blyverket.
Inger Lise Blyverket.

Skal kunstig intelligens utnytte sitt fulle potensial, er det en forutsetning at disse rettighetene blir ivaretatt. Her har også det offentlige en viktig rolle ved å sette krav når kunstig intelligens blir benyttes i offentlige tjenester.

For det kan være lett å glemme at teknologien er der for oss, og ikke omvendt. Det er ikke maskinene det handler om. Det handler om oss, når vi er i butikken, reiser, er hos legen eller havner på gamlehjem. Og vi skal vite at vi er i trygge hender og at maskinene vil oss vel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.