Erna Solberg sa nylig «Det er for eksempel et paradoks at vi har mange ledige med ikt-utdannelse, samtidig som vi har mange ledige stillinger. Det kan tyde på at utdannelsen ikke treffer arbeidslivets behov.»

Ideen om at utdannelsesinstitusjonene bør tilpasse sitt produkt bedre til næringslivet har vært der i alle år. Den baserer seg nok på en myte om at universitetene ikke er i pakt med tiden, og at næringsliv og akademia representerer to helt forskjellige verdener. Det gjør de ikke. Når vi går til næringslivet for å diskutere våre fremtidige planer for utdannelse, møter vi ingen motforestillinger. Det vil vi heller ikke forvente. De vi møter er ofte våre tidligere studenter. I dag sitter de som it-sjefer, prosjektledere og utviklere i bedriftene.

Næringslivet ønsker at kandidatene skal spisses i sentrale tema som programmering, systemutvikling, datasikkerhet med mer – akkurat som tidligere. De fleste bedriftene er involvert i komplekse utviklingsprosjekter og må ha ansatte som mestrer oppgavene. Det er gjort undersøkelser som viser at en dyktig programmerer kan være både ti og tyve ganger mer effektiv enn en som ikke mestrer faget like godt. For universitetene blir det da «business-as-usual».

Alle våre studenter får jobb. Det skyldes nok at de som kommer gjennom studiet har god kompetanse, nesten uansett karakterer. Men hvorfor er det da både ledige it-kandidater og ledige it-stillinger? Vi tror at grunnen til dette er at it-utdannelser kommer i alle varianter. Med stykkprisfinansiering, altså der utdannelsesinstitusjonene blir betalt for hver student, er det fristende å opprette nye studier innenfor populære fagområder. Ikke alle disse studiene får studenter som mestrer tunge fag som programmering, algoritmer eller datasikkerhet. Da blir det fristende for institusjonene å tilby enklere fag, gjerne med innslag av fag fra andre fagområder.

Alle våre studenter får jobb. Det skyldes nok at de som kommer gjennom studiet har god kompetanse, nesten uansett karakterer

Der en kandidat tidligere kunne vifte med sitt bachelor- eller masterbevis og bli garantert jobb, er næringslivet blitt flinkere til å teste kandidatene. Den testingen går gjerne i flere runder, både med intervjuer og tekniske oppgaver. Da faller noen igjennom. Dette er Darwin’s «survival of the fittest». Det blir spesielt synlig innen it, der det kan være stor forskjell mellom kandidatene.

Paradokset er kanskje hvorfor en ikke setter strengere krav både til studentene og til studiene, slik at utdannelsen «treffer arbeidslivets behov». Men det er nok ikke så enkelt. Ingen politiker vil ha telefon fra en mor som forteller at hennes sønn ikke kom inn på et eneste it-studium, selv om det var bare det han ville studere. De vil heller ikke risikere at studier, kanskje også utdannelsesinstitusjoner rundt omkring i landet, blir lagt ned på grunn av manglende suksess. De har vel mer enn nok med å ta debatten rundt lokalsykehusene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.