62 prosent av kommunene leverer nå brorparten av de nettbaserte tjenestene som en individuell tjeneste.
Andelen har økt kraftig de siste årene. I 2017 var tallet 43 prosent og i 2016 var andelen 35 prosent. Det framgår av undersøkelsen IT i praksis, som legges fram mandag. Der blir 500 foretak bedt om å svare på status, erfaringer og planer for digitaliseringsarbeidet.
Gleder seg
– Nå begynner det å skje veldig mye bra i Kommune-Norge. Det er veldig positivt, for det er i kommunene folk bor og de viktigste velferdstjenestene leveres, sier Heidi Austlid i IKT-Norge til NTB.
Gleden til tross, hun mener det er langt igjen før kommunene og det offentlige kan slå seg på brystet.
– Vi må ikke stoppe opp nå. Det offentlige må bruke dataene de har om deg og meg til å gi oss push-tjenester – der vi er i våre liv, sier hun.
Som eksempel nevner hun foreldrene som uten å be om det, får en melding fra kommunen med forespørsel om barnehageplass når barnet har fylt ett år.
– I stedet for at jeg oppsøker offentlig sektor, så skal offentlig sektor oppsøke meg, sier hun.
Ikke sortert
I dag er det ingen kommuner som tilbyr tjenester som er så avanserte som dem Austlid ønsker seg. Men rent teknisk behøver det ikke være så vanskelig.
– Den største utfordringen er at kommunene ikke har sortert dataene sine til denne typen bruk. De må få bedre kontroll over egne data samt oversikt over hva de kan brukes til.
Ifølge Austlid ligger det store besparelser i potten for kommunene, i tillegg til at innbyggerne får bedre service.
– Ved å automatisere og løse tjenester digitalt, vil det offentlige få frigjort både penger og folk til andre oppgaver. Det er jo et stort behov for ansatte innen undervisning, pleie og omsorg, sier hun.
– Lang vei
Statssekretær Paul Chaffey i Kommunaldepartementet gleder seg over utviklingen.
– Dette er noe vi har prøvd å stimulere til lenge. Samarbeidet mellom stat og kommune og kommunene imellom har lenge vært for dårlig, sier han.
Han sier det viktigste er å forenkle hverdagen for innbyggere og næringsliv.
– Vi skal gjøre det lettere å finne informasjonen du er ute etter. Det offentlige skal ikke spørre om ting de vet fra før, sier Chaffey.
Han medgir at hensynet til personvernet legger føringer for hvor omfattende og hvor raskt man kan gå fram.
– Noe av utfordringen blir å bruke teknologien til å lage samtykkeløsninger. For eksempel ved å gi banken tillatelse til å gå inn i Altinn og hente den informasjonen de trenger ved lånesøknader. Ennå har vi en lang vei å gå, sier han.
(©NTB)(Vilkår)