Skuespiller og tidligere statsråd Ellen Horn står oppført som risikoperson i den globale databasen World-Check 13 år etter at hun sluttet som kulturminister.
Direktør Henning Gravklev i PwC jobber daglig med risikostyring, compliance og antihvitvasking, og kjenner verktøyene for risikovurdering svært godt. Han sier til DN at Ellen Horn trolig vil bli stående i listene over høyrisikopersoner til hun dør.
– Til hun dør?
– Ofte vil man det. For i visse deler av verden vil det at du har hatt et verv gjøre deg eksponert, også senere. Men det at man står på en slik liste betyr ikke at man skal være en høyrisikokunde, sier han.
17. august publiserte DN en dokumentar som viser at tusenvis av nordmenn er utpekt som risikopersoner i den globale databasen som brukes av verdens banker.
World-Check er en konfidensiell, global liste over risikopersoner, noen ganger omtalt som «verdens største svarteliste». Den inneholder navnene til samfunnstopper, familiene deres, tunge kriminelle og terrorister. En av de yngste var fem måneder gammel da hun ble oppført.
(Saken fortsetter under videoen)
Ny lov
Rett før sommeren vedtok Stortinget en ny hvitvaskingslov som gjennomfører store deler av EUs fjerde direktiv i norsk rett. Loven stiller også strengere krav til foretak om å gjennomføre risikovurderinger og rapportere om hvitvasking.
Etter endringene skal også norske «politisk eksponerte personer» granskes nærmere av norske banker og andre rapporteringspliktige. Myndighetene definerer en politisk eksponert person (PEP) som et individ som «har eller har hatt en fremtredende offentlig funksjon». I tillegg anses nære familiemedlemmer og kjente medarbeidere som PEP.
– Det er her godt risikohåndverk kommer inn i form av en prosess som skiller ut de som virkelig er høyrisikokunder og de som står på listen av rent historiske grunner, som for eksempel Ellen Horn, sier Gravklev.
Han forteller at for PwC og andre som er underlagt regelverket, representerer politisk eksponerte personer en korrupusjonsrisiko. Det vil si at det er mulighet for at midler fra korrupsjon finner veien inn i kunderelasjonen.
– Så det er alltid nødvendig med en konkret vurdering av hvert enkelt listetreff, og for å ha det må man ha en god prosess som bruker listene på en forsvarlig måte, forklarer Gravklev.
Diktatorer og vanlige folk
Pwc-sjefen mener man må tilbake til tilfeller som Augusto Pinochet og Teodoro Obiang for å finne forklaringen på hvorfor reglene er der.
– De utnyttet den internasjonale finansverdenen for å plassere penger og brukte familiene veldig bevisst for å gjøre det, sier Henning Gravklev, som mener at hovedgrunnen til at «det gikk nedenom og hjem» med den amerikanske banken Riggs Bank, var at den pleiet relasjoner til politisk eksponerte personer på en uansvarlig måte.
– Det er et reelt problem som man prøver å løse med det som noen vil si er relativt sterke virkemidler. Så er det en åpen diskusjon om dette er den mest effektive ressursbruken i kampen mot hvitvasking. Men reglene er kommet til oss som følge av helt reelle hendelser. Alle PEP-er, deres barn, samboere og foreldre blir identifisert på grunnlag av offentlig tilgjengelig informasjon, sier Gravklev.
Avhengige av listene
Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er en av nordmennene i World-Check. Hun tror hun havnet der med tre mindreårige barn og ektefelle fordi hun var styremedlem i NRK.
(Saken fortsetter under videoen)
– Selv om det forskjell på Teodoro Obiang og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, så skal de i praksis identifiseres på samme måte, sier Gravklev, som har jobbet med PEP-lister i mange år.
– Vi i PwC er også avhengig av de kommersielle listene. Når vi tar inn en ny kunde er vi pålagt å sjekke bakgrunnen til kunden. Det er umulig for et selskap å ha oversikten over hvem som til enhver tid er PEP i verden.
Terrorlistene enda verre
Ifølge Gravklev er det ikke lett å bli kvitt statusen som PEP.
– Ut fra mitt kjennskap til det, blir folk stående. Listen representerer jo offentlig informasjon. Har man hatt et viktig politisk verv så forblir den informasjonen i det offentlig rom.
Det er flere globale leverandører av lignende lister som det World-Check leverer.
Disse er «mer eller mindre like» og fungerer på omtrent samme måte, ifølge Gravklev.
– Men risikoidentifikasjon er en prosess som skjer «under panseret». Man prøver å ikke bebyrde kundene, forklarer han.
På listen fra World-Check deles individene inn i ulike kategorier, i tillegg til kategorien med politiske individer er det blant annet en kategori for terror, en for finanskiminalitet og en for militære.
Gravklev sier terrorlistene er verre enn listene over politisk eksponerte personer. I PEP-listen har man ifølge ham ofte navn, når vedkommende er født, hvor personen bor og en yrkeshistorie.
– Det gjør det lettere å finne ut om Andreas Hansen er en tysk delstatspolitiker eller en bonde på Toten. Terrorlistene er ofte så uspesifikke at det ofte er veldig vanskelig å vite. Det er et område som er modent for teknologirevolusjon og kunstig intelligens som kan gjøre prosessen mye mer sømløs for alle, sier Gravklev.
.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.