I Kina blir handelskrigen med USA sett på som et forsøk fra amerikansk side på å stanse landets fremmarsj og målet om å bli en større økonomisk og teknologisk stormakt enn det er i dag.
Huawei og andre kinesiske selskaper har blant annet et stort forsprang til amerikanske selskaper på utvikling av teknologi til femte generasjon mobilnett (5G).
Nesten jevnstore
Statistisk sentralbyrå bekrefter at det amerikanske forspranget er blitt lite.
«Kinas innovasjonsevne har vokst kraftig de siste årene, og i lys av handelskrigen har ønsket om å bli selvforsynt med teknologi blitt enda sterkere», skriver forsker Solveig Bjørkholt hos SSB.
I 2017 sto USA for 28 prosent av verdens utgifter til forskning og utvikling (FoU), mens Kinas andel utgjorde 26 prosent. Kina gikk forbi EU i 2014.
USAs andel har falt fra 35 prosent av den samlede forskningen og utviklingen i verden for ti år siden. Kina lå på en tredjedel av dette – rundt 12 prosent. De siste ti årene har Kina årlig økt FoU-budsjettet med 12 prosent årlig mot kun to prosent i USA.
SSB påpeker at det er en viss usikkerhet i beregningsmetoden, hvor utgiftene er målt i kjøpekraftsparitet for å uttrykke prisnivået i et land mot andre. Målt mot innbyggere ligger Kina bak USA og EU.
Ifølge tiårsplanen «Made in China» skal Kina være selvforsynt i høyteknologiske bransjer innen 2025. Kina er allerede verdens største produsent av elektriske kjøretøy. Over 99 prosent av alle drosjer og busser i Shenzhen er elektriske.
For første gang i 2018 mente over halvparten av medlemsbedriftene i EUs kinesiske handelskammeret at de oppfatter kinesiske selskaper som like nyskapende eller mer innovative enn europeiske selskaper.
Kun 3,6 prosent av norske forskningsintensive selskap som eies fra utlandet er kinesiske. En femtedel er svenske og amerikanske selskaper eier 16,3 prosent.
«Det er altså ingen tydelig trend mot at kinesiske selskaper kjøper opp teknologi- og forskningsaktive norske selskaper», skriver forsker Bjørkholt hos SSB.
Klarer seg uten USA
Det kinesiske teknologiselskapet Huawei er underlagt amerikanske sanksjoner. Ifølge amerikansk etterretning er det frykt for at selskapet kan spionere via produktene. Dette avviser Huawei og det er heller ikke lagt frem beviser på at dette har skjedd.
Som en følge av sanksjonene må amerikanske selskaper søke amerikanske myndigheter hvis de skal eksportere komponenter eller teknologi til Huawei. Det har vært store forsinkelser med å få godkjent dette. Huawei er i ferd med å finne nye løsninger.
Storbanken UBS og japanske Fomalhaut Techno Solutions har gått sammen for å finne ut hvilke komponenter som er benyttet i flaggskipsmodellen Mate 30. Ifølge Wall Street Journal finnes det ingen tegn på at det er brukt amerikanske komponenter.
– De sender et veldig tydelig signal når de produserer en flaggskipsmodell uten amerikanske komponenter. Huawei-lederne har sagt til meg de er på vei bort fra amerikanske komponenter, men det er overraskende hvor raskt dette har skjedd, sier analytiker Christopher Rolland hos Susquehanna International Group til Wall Street Journal.
Mate 30-modellen, som har superrask dataprosessor, høyoppløselig skjerm, kameraer med kunstig intelligens og andre avanserte funksjoner er ikke tilgjengelig i de fleste vestlige markeder. Den kommer med en begrenset utgave av operativsystemet Android, som leveres av Google.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.