I Norge har vi ambisjoner om et grønt skifte samtidig som behovet for elektrisitet øker. Vi skal eksportere mer kraft via utenlandskabler, transportsektoren er i gang med en omfattende elektrifisering, og kraftbehovet til datalagring og elektrifisering av petroleumssektoren vil bli stort.

Dermed øker utbyggingstakten for ny fornybar energi, og rekordmange nye vindmølleprosjekter er under oppseiling. Dette krever også at vi tar tak i et stort etterslep i utbygging av kraftnettet, om vi skal få ført strømmen dit den etter planene skal, til tettbygde strøk her hjemme og til våre europeiske naboland.

I møte med utsikter til at det norske behovet for kraft skulle øke, innebærer foreløpig planen å løse dette med utbygging av vindkraft. Teknisk sett er det en slagkraftig plan, men hvor forberedt er vi til å møte de politiske og samfunnsmessige utfordringene? Erfaringene her hjemmefra tilsier også at økt utbygging av vindkraft er kontroversielt.

Da det kan være utfordrende å gjøre noe med folks holdninger til allerede etablerte strategier, kan det være fornuftig å drøfte alternative strategier. En annen fornybarteknologi som også er under oppseiling her til lands, er solkraft. Økningen av installert solkraft i Norge er mangedoblet hvert år de siste årene, og solceller på taket har i enkelte tilfeller redusert kundens behov for innkjøpt elektrisitet med en fjerdedel. Selv om det fortsatt totalt sett er lite installert solkraft i Norge, mener vi det kan være grunn til å tenke mer på hvordan solkraftens rolle i kraftmiksen kan stimuleres. På sikt kan dette være en mer gjennomførbar strategi enn å satse utelukkende på upopulær vindkraft.

I forbindelse med forskning på utvikling og innføring av ny fornybarteknologi i det norske energisystemet har vi analysert forutsetningene for å oppnå 20 TWh solkraftproduksjon i Norge. Det er en andel som utgjør om lag 15 prosent av dagens totale kraftproduksjon. I utgangspunktet vil et økt kraftforbruk dekkes av vind- og vannkraft, også om krafteksporten øker. Økt forbruk vil dermed ikke alene bidra til en økning i solkraft. Dette viser behovet for ytterligere reduksjon i kostnader eller andre incentiver.

Behovet for teknologilæring er dermed større enn forventningene tilsier i dag, og for å oppnå 15 TWh i 2050 må man ned i en tredjedel av dagens kostnader allerede i 2035. For å nå 20 TWh må kostnadene ned i en fjerdedel av dagens (når andre faktorer er uendret). Vi har sett at ulike rammebetingelser kan gi delvis store utslag. Elavgiften har for eksempel stor betydning, og null elavgift gir nesten null installert solkraft, mens en dobling av elavgift gir nesten en dobling av solkraft. Likeledes øker mengden solkraft som følge av CO2-avgift, og et hypotetisk krav om minimum 20 TWh krafteksport øker solkraft på samme måte som økt nasjonalt elforbruk, men da i konkurranse med vind- og vannkraft. Siden vindkraft er en sterk konkurrent til solkraft, vil en begrensning av vindkraftproduksjon grunnet folkelig motstand kunne åpne et mulighetsrom for solkraft.

Solkraft har mange kvaliteter vindkraft ikke har. Landbasert vindkraft er sentralisert i store, plasskrevende parker som legger beslag på naturområder med de konflikter dette medfører. Solkraft kan integreres i bygningsmaterialer og benyttes på hustak. Vindkraft representerer i hovedsak store kapitalinteresser, ofte av utenlandsk opphav. Solkraft kan benyttes i tettbygde strøk og forvaltes av dem som bor og virker der, og representerer lokal og kortreist kraft der profitten kommer de lokale aktørene til gode.

Nå mens tempoet på det grønne skiftet øker i en rekke sektorer, ser vi allerede en markant økning i interessekonflikter. Men dette kan også anskues som gunstige samfunnsmessige vilkår for en allerede moden solkraftteknologi. Økt satsing på solkraft vil kunne være med å dempe konfliktnivået, samtidig som det kan skape et reelt bidrag til den norske kraftmiksen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.