Da vi etter hvert skjønte at Covid-19 spredte seg raskere enn hva vi var forberedt på, ble det gjort flere tiltak fra nasjonalt hold. Skolene stengte og elevene skulle hjem. Plutselig befant lærerne seg i en krevende digital ilddåp. Uten særlig til forberedelser skulle undervisningen gjennomføres digitalt.
Det er ingen selvfølge at en digital omstilling på så kort varsel skal være vellykket. Og selv om både lærere og elever helt sikkert har opplevd både frustrasjoner og tekniske utfordringer, kan ingen av de beskyldes for å ikke være omstillingsdyktige.
Lærerne deler raust av erfaringene sine. Praksisfellesskapet som nå vokser frem, er imponerende. Jeg tør ikke engang å spekulere i hvor mange år med lærer- og undervisningserfaring som er samlet i grupper som «Korona-dugnad for digitale lærere».
På alle områder i livet og i samfunnet, er det ikke teknologien i seg selv som betyr noe, men hva vi kan gjøre med den. Det gjelder ikke minst når det gjelder læring og nettbasert undervisning. Det er altså pedagogikken som må ligge til grunn for valg av teknologi – ikke omvendt.
Alle har ikke like gode forutsetninger for hjemmeskole
Selv om det er skoleeiers ansvar å sørge for at elevene får opplæring og at det legges til rette for at elevene får et opplæringstilbud hjemme, må vi huske på at forutsetningene for hjemmeskole ikke er like gode hos alle barn.
Både nasjonale og internasjonale forskere har over flere år fastslått at foreldres engasjement i egne barns skolegang har stor betydning for elevenes læringsutbytte. Lærer Simen Garaas kom med en viktig nyansering i en kronikk for litt siden, hvor han påpekte at «enebarn med ressurssterke foreldre med hjemmekontor har helt andre forutsetninger for å lykkes i denne perioden». Det er det verdt å reflektere over.
Det er mye vi ikke vet, men vi kan være ganske trygge på at de som sliter fra før vil ikke slite noe mindre i ukene som kommer. Øystein Gilje ved Det utdannelsesvitenskapelige fakultetet på UiO understreker at det er viktig å gi relasjonell og emosjonell støtte siden det kan være vanskelig å være nær på nett. Å dele elevene inn i mindre grupper og å sette av faste tidspunkter hvor man «ser» at alle elevene er med, er gode tiltak for å i større grad sikre nærhet til elevene.
Barneminister Kjell Ingolf Ropstad kom nylig med en oppfordring om å la det bli like naturlig for oss å spørre barn om hvordan de har hatt det på nett i dag som å spørre om hvordan de har hatt det på skolen. Refleksjoner rundt hva som er blitt observert på nett og hvordan det kunne blitt håndtert annerledes bør inkluderes i en stadig mer digital hverdag. Å legge til rette for gode samtaler gjør at barn og unge i større grad kanskje tør å dele både de gode og dårlige opplevelsene med oss.
Den økte bruken av teknologi for læring fører med seg stadig flere problemstillinger. Ifølge Datatilsynet velger flere kommuner å forby lærere å ha nettundervisning med elevene. Årsaken er personvern og at enkelte verktøy gir mulighet for opptak for avspilling og muligheter for innsyn i andres hjem. Samtidig som det er opp til kommunene å ta slike valg, bør ikke personvernet og personvernsforordningen bli brukt som en unnskyldning når det egentlig dreier seg om manglende kompetanse.
Det finnes i dag flust av muligheter som gjør at hjemmeundervisning gjennomføres på måter som ivaretar både pedagogikk og personvern. Da er det viktig at lærerne får bistand til å navigere gjennom disse løsningene.
Det finnes nemlig flere gode digitale læremidler på det norske markedet. Flere av de norske «edtech»-bedriftene har i disse dager valgt å dele sine tjenester og produkter gratis, slik lærerne kan få bruke dem når de underviser elevene hjemmefra.
Flere av de samme selskapene opplever samtidig likviditetsutfordringer som følge av Covid-19, og det er ikke gitt at de kan holde det gående lenge. I verste fall risikerer vi å stå uten et mangfold av selskaper som kan levere digitale læremidler når fagfornyelsen skal igangsettes. Vi må legge til rette for at det også i fremtiden finnes gode og innovative leverandører av læringsteknologi.
En av måtene det kan gjøres på, er å opprette en offentlig nasjonal portal for digitale læremidler for norske leverandører som tilfredsstiller bestemte kvalitetskrav. Der kan skolene kjøpe digitale læremidler subsidiert gjennom offentlige tilskudd. De digitale læremidlene der bør være interaktive og gi mulighet for tilbakemelding til elevene underveis i læringsprosessen.
Vi vet fortsatt for lite om hvordan digital teknologi brukes eller ikke brukes i norske klasserom, samt i hvor stor grad bruken styres av lærerne. Nå gjør norsk skole seg svært verdifulle erfaringer med bruk av teknologi for læring og samhandling. Erfaringene bør systematiseres og undersøkes nærmere.
Når den første perioden med smitteforebygging er over, vil lærere og elever igjen møtes i det fysiske klasserommet. Jeg er trygg på at lærerne da vil omfavne erfaringene de har gjort seg med undervisning på digitale flater, og kanskje til og med i ytterligere grad fremover søke spennende kombinasjoner av fysiske og digitale læringsopplevelser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.