Datakonsulenten Jason DeRoner bor i kollektiv sammen med to kamerater på Manhattan. Siden alle jobber innen it, er de over snittet glade i duppeditter. De har Xbox, stor tv, flere datamaskiner, Kindle og mobiler. Nysgjerrigheten på nye ting er alltid til stede, men lommeboken er mindre enn lysten.
- Jeg hadde veldig lyst til å teste ut en iPad for å se om det er noe jeg kan tenke meg å eie, forteller DeRoner.
En kamerat fortalte ham om nettstedet Dropgoods, som ble startet for et knapt år siden. Siden er en markedsplass, der man kan leie det man trenger av dingser og utstyr av andre privatpersoner.
Helt siden lanseringen i april har DeRoner hatt lyst på en iPad, men med en pris på rundt 5000 kroner var han ikke sikker på om han kunne ta seg råd til det. Løsningen ble å leie en iPad, og teste den ut en hel helg. Det betalte han 30 dollar - snaut 200 kroner - for.
- Ved å prøve den i butikken får man ikke samme opplevelse som når man har den over flere dager. Dette er en fin måte å sjekke ut elektronikk på; man får bruke og prøve den lenge, sier DeRoner.
Startet med en mc
For ett år siden startet Ron J. Williams og John Goodwin Snapgoods. Williams, som er sjef for selskapet, fikk ideen da han hadde lyst til å prøve ut en spesiell type motorsykkel for en helg.
- Men det var ingen måte jeg kunne få leid den på. Da lagde jeg mitt eget forslag til en leieavtale, og annonserte den på nett. Heldigvis var han som svarte på den en topp fyr, og selvom transaksjonen var vanskelig å få til, var den også morsom og sosial å gjennomføre, forteller Williams til DN.no.
Der og da ble han hektet på denne måten å leie ting på.
- Jeg bestemte meg for at folk skal kunne lettere utføre transaksjoner med hverandre og med lokale bedrifter, og gjøre det på en sosial måte, forteller han.
Depositum
Selskapet er ett av flere som har dukket opp den siste tiden, som er lagt opp til at folk skal dele, bytte eller leie ut varer lokalt. Snapgoods startet for eksempel med å tilby utleie for folk som bor på nedre Manhattan. Felles for nettsidene er at de er lagt opp til at man ikke skal eie, men dele varene.
Sharesomesugar er et annet nettsted, som fungerer akkurat slik navnet antyder. Her kan du låne eller låne bort ting gratis til en i nabolaget. En kabinkoffert, et dataspill og en Wii-konsoll er bare noe av det som tilbys til lån når dette skrives.
Tanken er at man blir bedre kjent med naboen, og at man stoler på hverandre når man møtes ansikt til ansikt.
- Folk er villige til å hjelpe til så lenge transaksjonen og interaksjonen er trygg. Hvis du vet at du vil få tilbake tingene dine eller pengene det koster å erstatte det, vil du ikke være så redd for å leie bort til folk du ikke kjenner, mener Williams.
Snapgoods nettside er lagt opp slik at leier setter inn et depositum via PayPal. Utleieren bestemmer størrelsen på beløpet.
Når utleier og leier er enige, møtes de for å overrekke dingsen.
Paul J. Zak er sjef for Center for Neuroeconomics Studies, som forsker på hvordan nervesystemet spiller inn i økonomiske beslutninger. En sosial handel er en type handel alle liker, mener han.
Mer spesialisert
- Det er en underliggende forståelse av at hvis jeg leier ut ting i huset mitt, får jeg møte naboen min. Hvis jeg går over med varen, får jeg møte naboen ansikt til ansikt. I en verden der alt skjer så hurtig, er det et ønske om å fortsatt ha ekte forbindelser til et samfunn, sier han til New York Times.
Han har utført forskning som viser at når en person skriver et innlegg på Twitter, firgjøres et stoff i kroppen, oksytocin, som gir en lykkefølelse.
- Den sosiale interaksjonen reduserer antall stresshormoner, selv når det skjer over nettet. Man føler et ekte fysiologisk forhold til den personen, selv når det skjer over nettet, sier han til avisen. Zak mener netthandelen er i ferd med å påvirkes av populariteten til sosiale nettsteder.
- Nettet bringer handel tilbake til et individuelt nivå, ettersom de vanlige selskapene blir mindre, mer nisjepreget, og mer spesialiserte. Paradoksalt nok fører nettet oss tilbake til en personfokusert forretningsmodell, sier forskeren.
Selvfinansiert
Tilbake i kollektivet i downtown Manhattan, viser DeRoner frem sitt elektroniske lesebrett, Amazons Kindle. Etter at han hadde leid iPaden og var fornøyd med ordningen, tenkte han å gå den andre veien. Han hadde nylig kjøpt en Kindle, men brukte det ikke hele tiden. Da han gikk inn på nettsiden, så han at det var flere brukere som hadde annonsert at de var interessert i å leie én.
- Jeg tenkte at det var en greit måte å finansiere min egen Kindle på. Ved å leie den ut for fem dollar dagen, eller 30 dollar for en uke, blir det billigere å kjøpe sin egen, sier han.
- Det er trygt, fordi man velger selv hvor mye penger man vi ha i sikkerhet. Jeg valgte å ta 150 dollar, som er omtrent det Kindle kostet å kjøpe. Da vet jeg at jeg er dekket opp om noe skjer, sier DeRoner.
- Så du er ikke redd for å stole på folk?
- Det er faktisk en fin måte å unngå pinlige situasjoner på. Du vet, når venner av venner spør deg om å låne noe, men du kjenner dem ikke så godt, og er usikker på hvordan de er? Vel, da funker dette.
Les også: Toshiba går etter iPad-markedet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.