– Når det tas beslutninger ved hjelp av maskinlæring om hvem som får tilgang til en offentlig tjeneste, en dyr medisin, eller en jobb, så må vi ha en åpenhet rundt det som skjer og kunne kontrollere det. Vi må kunne forklare teknologien, og vi må ha kompetanse i Norge og kunne forsvare demokratiet mot manipulering, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet.

Tennøe er en av hovedtalerne på Teknologitoppmøtet i Trondheim. Han mener det haster for Norge å legge en plan for arbeidet med kunstig intelligens. Teknologirådet er et uavhengig, offentlig organ som gir råd til Stortinget og regjeringen om ny teknologi.

Mandag samlet statsminister Erna Solberg, næringsminister Torbjørn Røe Isaksen og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø topper i norsk næringsliv for å diskutere utfordringene med digitalisering og banebrytende nye teknologier.

Den største teknologibølgen

– Kunstig intelligens er den største teknologibølgen vi ser nå, og Norge har ingen plan for dette, sier Tennøe, som nå overleverer en fersk rapport om temaet.

Han viser til at land som Sverige, Finland, Storbritannia og Frankrike har planene klare, og EU trykker på gassen, mens Norge er ikke er forberedt på det som er i ferd med å treffe oss.

– Hver tredje nordmann vil få jobben kraftig endret av kunstig intelligens innen ti år. Det er viktig for økonomisk bærekraft, offentlige tjenester, påvirker demokratiet og den enkeltes rettigheter, sier Tennøe.

– Hvorfor har ikke vi noen plan?

– Det må man nesten spørre Solberg og politikerne om. Vi trenger en plan og det må gå spesifikt på kunstig intelligens, ikke bare bredt på digitalisering – og utviklingen går fort, sier Tennøe.

Alle må lære

Blant de store aktørene ligger USA langt fremme på grunn av sine store it-bedrifter, mens EU girer opp kraftig og Kina sikter mot å være verdensledende innen 2030.

– De sier dette blir den viktigste teknologien for å løfte Kina, sier Tennøe, som mener Norge ligger langt etter, både når det gjelder kompetanse og utforming av rammene for den nye teknologien.

– Er det en offentlig oppgave å drive frem kunstig intelligens?

– Det er selvsagt ikke bare en offentlig oppgave, men det må prioriteres innen forskning og utdannelse. De fleste mastergrader bør styrkes av kunstig intelligens, ikke bare de innen teknologi. Dette vil bli en viktig komponent i alle yrker, og alle bør få tilbud om innføring i kunstig intelligens, sier Tennøe.

Han viser til at medisinstudentene i Bergen allerede kan få kurs i maskinlæring, fordi datamaskiner er på full fart inn i arbeidet med å stille diagnoser.

– Når maskiner skal stille diagnoser må legene skjønne hvordan teknologien fungerer. Dette blir en del av mange yrker, sier Tennøe, og nevner advokater som et annet eksempel.

Han mener behovet for videreutdannelse blir svært bredt, og anbefaler at dette blir mer som en strømmetjeneste – noe man har tilgang på når man trenger det.

Han viser til at Singapore nå dekker 500 dollar i året for alle innbyggere så de kan lære seg nye ferdigheter.

Muligheter – og farer

Tennøe viser til en studie fra Accenture, som konkluderer med at kunstig intelligens kan doble den økonomiske veksten for land som Sverige.

Det kan også få store konsekvenser for helse, og Storbritannia har satt seg som mål at maskiner som oppdager kreft tidlig skal spare 22.000 liv i året.

Teknologirådet anbefaler at Norge setter slike konkrete mål innen områder der vi kan bli gode og ledende.

Men ved siden av den økonomiske veksten mener Tennøe det er avgjørende for tilliten og helsen til vårt demokrati at vi får kontroll på utviklingen og etablerer kjøreregler.

Teknologien har definitivt en mørk side. Den kan inneholde feil som fører til urettferdighet og diskriminering, eller bevisst misbrukes.

– De med dårlige hensikter har de samme fordelene med kunstig intelligens som de med gode hensikter, sier Tennøe.

Konkurrere med hemninger?

Tilgang til data omtales som den nye oljen, men i Europa er det strenge regler for bruken.

– Hvordan kan man konkurrere med Kina, der man knapt har personvern som hemmer bruken av data?

– De har blant annet data fra mobilbruk, vi har andre typer data, så vi kan utvikle andre tjenester. Med EU skal man gjøre dette med folket, ikke bare om folket, sier Tennøe, som tror større tillit vil skape forretningsfordeler. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Ser livsgrunnlaget smelte bort
Hotelleier og fjerde generasjons istunnelmaker i Rhônebreen, Philipp Carlen, ser nå isbreen smelte bort under føttene.
01:16
Publisert: