– Når du vet hva folk gjør hvert sekund av livet sitt, tenk hvilke produkter man da kan bygge, sier gründer Mathias Mikkelsen i Memory, som inntil nylig het Timely.

Den 27 år gamle gründeren sitter i det som ser ut som altfor store lokaler i Møllerparken i Oslo. Men planen er at de tomme stolene skal fylles med 30 ansatte det neste halvåret.

Timely begynte som et nokså enkelt timeføringsverktøy, men i september i fjor tok utviklingen et nytt steg. Da ble det mulig å koble programmet på nærmest alle ting du bruker på pc-en, nettbrettet og telefonen din.

Det gjorde det mulig for brukerne å få en sekund-for-sekund-oversikt over hvilke nettsteder de besøkte, hvor lenge de jobbet med et dokument, hvem de sendte epost til, hvor lenge de var på Facebook eller hvor lenge de satt i telefonen. Alt logges og presenteres på en tidslinje.

– Det endret alt for oss, sier Mikkelsen.

Data blir til nye produkter

Produktendringen gjorde at andelen som ble ved produktet etter førstegangs bruk mer enn tredoblet seg. 2.700 bedrifter betaler nå Timely mellom syv og femti dollar i måneden for hver ansatt som bruker tjenesten.

Men kanskje viktigere: Gründeren skjønte at han satt på data som kunne bli gull verdt. Nå har selskapet endret navn til Memory og begynt på arbeidet med å koble all informasjonen de har om brukerne sine med kunstig intelligens. Kombinasjonen skal brukes til å utvikle nye tjenester som løser helt andre problemer enn timeføring.

– Memory skal bli det mest verdifulle datasettet noensinne laget. Memory er en database vi skal bygge produkter på, sier Mikkelsen.

Nøyaktig hvilke tjenester det vil bli, kan ikke gründeren svare på ennå.

– Men vi har mange skisser på veggen. Det kan brukes til dating. Vet man hva to mennesker har foretatt seg over x antall år kan man bruke det til å matche dem. Kan man vise historikken og kommunikasjonen mellom to mennesker kan man bruke det til forebyggende arbeid mot demens og Alzheimers. Eller det kan være en intelligent assistent som kjører i bakgrunnen og hjelper deg med livet ditt ved å planlegge kalenderen din, sier Mikkelsen.

– Planen kom på plass da vi skjønte at den eneste måten å løse timeføring på var å løse hjernen. Spør jeg deg hvor lang tid du brukte på noe på mandag, er det umulig å huske det. Og når du så får den type data, er det så mange andre ting det kan brukes til, sier gründer Mathias Mikkelsen.
– Planen kom på plass da vi skjønte at den eneste måten å løse timeføring på var å løse hjernen. Spør jeg deg hvor lang tid du brukte på noe på mandag, er det umulig å huske det. Og når du så får den type data, er det så mange andre ting det kan brukes til, sier gründer Mathias Mikkelsen. (Foto: Mikaela Berg)

«Kunstig intelligens er det største moteordet»

Bjørn Olstad er direktør i Microsoft-systemet og tidligere professor i databehandling ved NTNU. Han mener gründerselskapet har gjort mye riktig så langt.

– De har laget et konkret produkt som løser et konkret problem folk synes er kjedelig, som samtidig gir dem data, sier han.

Olstad viser til at Microsoft i 2015 kjøpte selskapet bak appen MileIQ, med en lignende forretningsplan. MileIQ forstår når du er ute og kjører bil, og lar deg så sveipe over skjermen for å fortelle den om turen var privat eller i jobbsammenheng. Slik kan folk som skriver reiseregninger eller får kjøregodtgjørelse, automatisere en kjedelig oppgave – men Microsoft får samtidige verdifulle data.

Bjørn Olstad i Microsoft.
Bjørn Olstad i Microsoft. (Foto: Øyvind Elvsborg)

– Derfra å sikte på å gjøre nytte av dataene er helt riktig fra et moteperspektiv. Kunstig intelligens er det største moteordet i verden i dag. For aksjeverdier og investorer er det helt riktig ord å nevne. Og heller ikke uten grunn. Microsoft og Google satser omtrent hele selskapene sine på denne transformasjonen, sier Olstad.

Personvern versus nytte

Olstad tror mye av selskapet suksess vil avhenge av å velge riktig vei videre – og advarer gründeren mot å tro at han kan lykkes med en virtuell assistent.

– Å konkurrere med de fire største teknologiselskapene i verden, som alle satser på dette, det høres ikke smart ut. En lettere vei er nok å lage seg en plan med helt konkrete brukerbehov som kan løses eksepsjonelt godt. Nøkkelen til suksess er spesialiserte løsninger heller enn å forsøke å slå Microsoft, Apple, Google og Amazon i kampen om å lage virtuelle assistenter, sier Olstad.

Han er også bekymret for at man fort kan få en reaksjon fra brukerne på grunn av personvernet.

– En ting er hva du faktisk har lov til og ikke. Det andre er opplevelsen av at dataene dine brukes til noe annet enn hva du er forespeilet, sier Olstad.

Mikkelsen sier han ikke er bekymret for en reaksjon fra brukere som er opptatt av personvern.

– Nei, realiteten er at de fleste ikke bryr seg. De synes problemet de får løst er stort nok til at de vil gi opp den biten. Når det er sagt, vi vil aldri selge dataene til et annet selskap, eller bruke det til reklame, som er det Google og Facebook gjør. Brukerne eier også sine egne data og kan slette dem med et tastetrykk.

Et annet vanlig problem for selskaper som skal basere seg på data om menneskelig adferd er at uansett hvor mye man får tak i, finner man bare nye hull. Selv om Timely kan vite alt hva du foretar deg på pc-en på jobb og på telefonen, så har de ikke hele bildet.

– Er det et problem når man skal forsøke å bruke kunstig intelligens på datamaterialet?

– Vi må begynne i dag og jobbe med det vi har og så tilpasse oss det som vil skje. Jeg tror det bare vil bli enklere og enklere, sier Mikkelsen.(Vilkår)