Googles innrømmelsen har fått den norske organisasjonen Fribit til å reagere.
Daglig leder i Fribit, Øystein Jakobsen, mener det er oppsiktsvekkende at Google tok initiativet til dialogen med politiet, selv om det er naturlig å anta at Breivik er skyldig i bomben i regjeringskvartalet og massakren på Utøya. Han mener Google som tjenesteleverandør ikke har noe med utlevere informasjon om sine kunder til andre.
- Google er en tjenesteleverandør som leverer fortrolige tjenester. Det er et tillitsforhold mellom kunden og tjenesteleverandøren. Google skal ikke benytte kundens informasjon til noe som helst annet enn det å levere tjenesten, sier Fribits talsmann og legger til at utgangspunktet skal være at individet skal ha kontroll over egen kommunikasjon og informasjon. Fribit omtaler seg selv som en organisasjon som jobber for at verdiene som har skapt det demokratiske samfunnet også skal gjelde på internett.
Tysterstat
- Når Google tar initiativet til både å fortelle at Breivik er kunde hos dem og tilbyr å utlevere ham, så får vi en situasjon der man begynner med å leke med en tysterstat. Da begynner vi å bevege oss vekk fra rettsstatens prinsipper om at alle er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Selv om det kanskje ligger litt oppe i dagen at han er skyldig, så har han all rett og krav på de beskyttelsene som rettsstaten gir, frem til han er dømt, sier Fribits daglige leder.
Jakobsen synes det er spesilet viktig at man ikke mister prinsippene av synet i en sak der det i Fribits øyne er demokratiet som er angrepet.
- Vi må holde tungen rett i munnen, gjøre det kjølig og reflektert, og ikke ta snarveier, sier han og medgir at han er enig at terrorangrepene er særskilte. Men han mener prinsippene er like viktige.
- Du beveger deg over litt i et tystersamfunn om tjenesteleverandørene skal tilby tilgang og si «Oj, nå har vi lest i nyhetene om en kar som sikkert er skyldig. Vær så god». Han trekker parallellen til Libya og eventuelt libyske myndigheters nytte av innsyn i mulige terroristers eposter.
- Skal Google da gå til dem og si «Hei, vi har noen brukere som har noen eposter som er interessante for dere», spør han.
Amerikanske rettsregler
Jakobsen regner med at Google som amerikansk eposttilbyder opererer etter amerikansk lovgivning, en lovgivning som etter innføringen av US Patriot's Act gir relativt vide fullmakter til utlevering. Likevel mener han at Datatilsynet i Norge burde se på saken, om ikke annet enn for å gå opp lovgivningen for norske eposttilbydere. Han mener dessuten Googles handlinger gjør det nødvendig med en diskusjon om hvilket lands rettsregler som skal gjelde når informasjonen ligger i nettskyen. Han ønsker også en uttalelse fra tilsynsmyndighetene om hva de synes om Googles fremgangsmåte.
- Bare det i seg selv, bare det å fortelle at her har vi kunder som kan være av interesse for dere - selv om ikke mer er gjort - så er ganske mye sagt. Det ville vært noe helt annet om politiet gjennom sin etterforskning kontaktet alle epostleverandører og spurte om de hadde en konkret person som kunde. Da driver de konvensjonell etterforskning. Det er ikke tjenesteleverandørene som skal synse noe om legaliteten av brukernes handlinger. Politiet skal være politi, utdyper han.
- Krever kjennelse
I en epost til DN.no skriver Googles danske PR- og kommunikasjonssjef Christine Sørensen at Google ikke avslører opplysninger om en konto med mindre selskapet har en gyldig juridisk kjennelse.
- Det har heller ikke skjedd i dette konkrete tilfellet hvor vi kun underrettet politiet om prosessen, og om hvem de kunne kontakte i tilfellet av en juridisk undersøkelse.
Sørensen understreker at Google samarbeider med alle nasjonale rettsmyndigheter og at samarbeidet også kan omfatte å infomere juridiske instanser om prosessene de må følge for å be om opplysninger fra dem.
Ansvar for å ta kontakt
Datatilsynet mener Google og eventuelt norske internettilbydere som på eget initiativ har kontaktet politiet, har holdt seg innenfor lovgivningen. Tilsynet mener den uavklarte situasjon som dagen etter angrepene, da Google kontaktet politiet, tilsa at de ikke bare kunne vente på at politiet skulle kontakte dem.
- Da har man både en nødrettsbetraktning og et samfunnsmessig ansvar, sier Ove Skåra, som er informasjonsdirektør i Datatilsynet, til DN.no. Han mener det er viktig å se for seg hvordan situasjonene hadde sett ut om man ikke hadde hjulpet politiet.
- Om man ikke tok kontakt med politiet i en tidlig og kritisk fase hvis man trodde man hadde materiale som kunne være avgjørende for etterforskningen, fordi man ventet på beskjed fra politiet; da tror jeg også folk som er veldig opptatt av personvern ville være enig at det kunne være uansvarlig, problematiserer han.
Men han understreker at dette ikke betyr at man som internettilbyder eller telefonselskap skal overlevere det man skulle ha når en person omtales i forbindelse med en annen, ordinær kriminalsak.
- Man må forholde seg til regelverket, beslagsregler og rettens kjennelser, avhengig av hvilken type informasjon det er snakk om, presiserer informasjonsdirektøren.
Innenfor lovverket
Datatilsynet er enig med Jakobsen i at det i situasjoner der man blir utfordret, er det ekstra viktig å gå riktig frem. Likevel er det tilsynets foreløpige vurdering at Google ikke har gjort noe galt, selv om man skulle legge norsk lovgivning til grunn.
- Vi ville nok mene at et slik handlemønster ville stå seg. Vi må passe på at personvernhensyn ikke blir trukket ut i det parodiske. Hvis man mener man sitter på helt sentral informasjon så får man ta kontakt og senere følge opp med å sørge for at politiet går frem på riktig måte om de skal hente noe ut. Man må ta høyde for at det faktisk var en svært alvorlig og dramatisk situasjon og at det riktig å reagere med hva man eventuelt kunne bistå med, sier Skåra.
Han legger til at tilsynet, utfra det det har sett hittil, ikke kommer til følge opp hverken Google eller tilsvarende norske aktører på feltet.
Les også: Google tilbyr politiet hjelp (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.