Norske forbrukere er blant verdens mest digitale, men når det gjelder å ta i bruk digitale kryptovaluta i hverdagen, risikerer vi likevel å bli slått av en litt overraskende gruppe – nemlig norske kuer. Jakten på et bedre landbruk gjør nå at deres data kan bli salgsvare – handlet gjennom det noen omtaler som neste generasjons kryptovaluta – en videreutvikling av bitcoin.

– Jeg tror ikke bonden blir millionær på data, men det handler også om å få hjelp til å forbedre driften, sier Harald Volden, fag og systemsjef i Tine rådgivning og professor ved NMBU i Ås.

Maksimerer melken

Norske kyr er allerede i verdenstoppen når det gjelder å skape data – som når de frivillig vandrer til melkeroboten og strømmen fra hver spene registreres, eller når tyggeaktiviteten og bevegelsene deres registreres gjennom halsbåndet. Noen fjøs måler også om kyrne er passe fete automatisk, og man jobber med sensorer for næringsinnholdet i både melk og høyet kuene spiser. Nå håper Tine og deres partnere å skape en ny markedsplass for data.

Denne kua har et halsbånd som rapporterer data om aktiviteten gjennom døgnet, og hver spenes produksjon registreres når den selv går inn i melkemaskinen. Dataene skal gjøres til salgsvare av (fra høyre) Tilmann Hettasch i Tine rådgivning, Nikolai Stefanovic, daglig leder i inFuture, Michael Fridman som jobber i inFuture og er prosjektleder og Harald Volden, som er fag og systemsjef i Tine Rådgivning samt professor ved NMBU i Ås.
Denne kua har et halsbånd som rapporterer data om aktiviteten gjennom døgnet, og hver spenes produksjon registreres når den selv går inn i melkemaskinen. Dataene skal gjøres til salgsvare av (fra høyre) Tilmann Hettasch i Tine rådgivning, Nikolai Stefanovic, daglig leder i inFuture, Michael Fridman som jobber i inFuture og er prosjektleder og Harald Volden, som er fag og systemsjef i Tine Rådgivning samt professor ved NMBU i Ås. (Foto: Javad Parsa)

– Bonden kan få betalt for å dele data og kommersielle aktører kan få betalt for tjenester laget med dataene, sier Nikolai Stefanovic daglig leder i inFuture, som er Tines forretningsutviklingspartner i prosjektet.

For eksempel kan noen lage en tjeneste der bonden får automatiske råd om hvordan kyrne bør fores for best mulig lønnsomhet og kvalitet, basert på data både fra bondens egne kyr og fra andre bønder med gode resultater. Kanskje vil rådene gå direkte til en foringsrobot, så bonden slipper å bruke tid på dette.

Dette apparatet skal kunne lese av næringsverdien i høyet kyrne spiser.
Dette apparatet skal kunne lese av næringsverdien i høyet kyrne spiser. (Foto: Javad Parsa)

Mye mer data

Planen er at kryptobetalingene skal gi incentiv til å dele data, og at stadig mer detaljerte data vil gjøre det mulig å finne ut hva som gir best effekt.

Hittil har bøndene typisk rapportert melkeproduksjonen 11 ganger i året, per ku. Nå går det mot tre ganger per dag, i sanntid, forteller Volden. Da snakker man plutselig om millioner av målinger årlig, og med slike data kan man gjøre mye bedre analyser og finne ut hva som og øker produksjonen og kvaliteten.

Her har en ku selv gått inn i melkeroboten for å bli melket. Strømmen fra hver spene registreres og vises på skjermen. Slike roboter er blitt veldig populære.
Her har en ku selv gått inn i melkeroboten for å bli melket. Strømmen fra hver spene registreres og vises på skjermen. Slike roboter er blitt veldig populære. (Foto: Javad Parsa)

Spotify for ku-data

Tine er en av rundt 70 industripartnere som så langt har meldt sin interesse for kryptovalutateknologien Iota. Dette er en teknologi som ligner på blockchain og bitcoin, men som skiller seg ut på viktige områder. For mens bitcoin-systemet sliter voldsomt med høyt strømforbruk og avgifter som har vært over hundre kroner per betaling, skal Iota være gratis og bruke lite strøm.

– Det er en sikker måte å dele data på – og muliggjør også nær null transaksjonskostnad ved å koble betaling til datastrømmer, sier Stefanovic.

Den endelige modellen for markedsplassen er ikke klar, men i prinsippet kan man få betalt et svært lite beløp for hver måling separat, og det kan være data fra de flinkeste bøndene får høyere verdi eller blir brukt oftere. Det kan andre ord bli et system som ligner litt på Spotify, der bonden får betalt for hvor mange ganger dataene fra egne kyr «spilles av».

– Det kan bli litt slik. Man kan måle transaksjonene i sanntid, og det er ingenting i veien for at bonden også kan få informasjonen i sanntid, sier Michael Fridman, som er ansatt i inFuture og prosjektleder for Tine.

Maskinenes mynt

I kjølvannet av bitcoin har det dukket opp tusenvis av digitale valutaer, der mange er blitt verdsatt til milliardbeløp, selv om de fleste av dem ikke brukes til noe, og i mange tilfeller er det uklart hva de skal brukes til. Rundt tiendeplass på denne listen finner man Iota, med en markedsverdi på fire-fem milliarder dollar. Iota har en norsk gründer og skiller seg fra de fleste andre kryptovalutaene, både teknisk og i måten den er satt opp, med en ideell stiftelse som styrer skuta.

– Det handler om nye forretningsmodeller, ikke nødvendigvis å erstatte vanlig valuta, sier Wilfried Pimenta, leder for forretningsutvikling i Iota, en franskmann som har flyttet til Norge.

Han sier Iota er laget for å bli et betalingsmiddel mellom maskiner på tingenes internett, altså ikke noe mennesker bruker i butikken.

– Når maskiner kan betale hverandre, vil det utløse en masse innovasjon og muliggjør nye smarte businessmodeller, sier Pimenta.

I taket på fjøset ved NMBU i Ås henger deler av et robotisert foringsanlegg.
I taket på fjøset ved NMBU i Ås henger deler av et robotisert foringsanlegg. (Foto: Javad Parsa)

Strømmer betaling

Pimenta forteller at partnere for eksempel har utviklet elbilladere der bilen selv kan betale ladestasjonen, uten at det går innom noen bank, og betalingsstrømmen kan gå i sanntid, i takt med at elektrisiteten strømmer motsatt vei. En lignende mulighet ligger i at naboer med solcelleanlegg kan selge hverandre strøm.

Tanken bak Tines prosjekt er at denne teknologien både skal sikre at data om produksjon og produkt kan deles trygt, uten mulighet for tukling, og gjøre det mulig for maskiner å kjøpe og selge data, selv i svært små volumer. Da må betalingen være mye billigere enn dagens løsninger.

Iota er fremdeles under utvikling, og Tines prosjekt skal nå prøves ut i utvalgte fjøs. Pimenta sier mye avhenger av partnerne, men regner med at de første kommersielle prosjektene vil komme tidlig i 2019.(Vilkår)

Skal Eurobonus bli en kryptovaluta?
Finansdirektør Torbjørn M. Wist i SAS om en nyvinning der man snart kan handle flybonuspoeng med hverandre.
01:14
Publisert: