–Fra verdensrommet er det veldig synlig hvor mye plass menneskene egentlig tar opp og hvordan vårt levesett påvirker naturen, sier den italienske astronauten Paolo Nespoli.

61-åringen er aktiv på sosiale medier, og har nesten 350.000 følgere på Twitter. Å se verden fra verdensrommet har gitt han et unikt perspektiv på hvordan menneskeheten har påvirket jordkloden.

– Skal dette komme i balanse igjen, er det ingen tvil. Det vil komme et tidspunkt hvor vi er nødt til å forlate denne planten, sier han.

I likhet med Tesla-gründer Elon Musk, tror Nespoli altså mennesker ikke har noe valg. Vi må etter hvert flytte på oss.

Mye av verdens mest avanserte teknologi er utviklet i forbindelse med romfartsprogrammene. De siste årene har private aktører, ledet an av Elon Musk, inntatt den internasjonale scenen. Nespoli er den eldste aktive astronauten i European Space Agency (Esa).

– Vi skal lenger ut i verdensrommet enn noen tror er mulig i dag, sier han.

«To hovedårsaker»

Med 313 dager i rommet, er italieneren også blant astronautene i Europa som har tilbrakt aller flest dager i verdensrommet.

Nylig var han i Norge i forbindelse med konferansen Spaceport Norway i Stavanger. Arrangementet handlet om hvordan hav- og romindustrien kan samarbeide og dra nytte av hverandres teknologiske fremskritt, som for eksempel mer energieffektive løsninger.

Italienske Paolo Nespoli (61) har tilbrakt 313 dager i verdensrommet.
Italienske Paolo Nespoli (61) har tilbrakt 313 dager i verdensrommet. (Foto: Marit Tronier Halvorsen)

– Romteknologien utviklet seg fort under romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen, men etter dette falt litt av behovet for å reise ut i verdensrommet bort, sier Nespoli.

Han trekker frem at det i dag er i hovedsak to årsaker til at mennesket reiser ut i rommet:

  • Utforske og lære mer om hva som er der ute.
  • Drive forskning under forhold som vi ikke finner på bakken.

– Det å drive med romfart vil også i seg selv tvinge frem teknologisk utvikling, sier Nespoli.

«Begynner virkelig å skje»

I Norge omsetter romvirksomhet for rundt syv milliarder kroner i året.

Bergensbedriften Prototech hadde en omsetning på 54 millioner kroner i 2017, og utvikler blant annet energisystemer til romfart basert på regenerativ brenselcelleteknologi. Dette er lav- og nullutslippsløsninger med høy energieffektivitet og lav vekt. For noen år siden begynte selskapet å utforske muligheten for å bruke de samme løsningene på jorden og identifiserte raskt et behov innenfor olje og gass.

Den italienske astronauten Paolo Nespoli ble skutt opp fra en romfartsbase i Kasakhstan 28. juli sammen med den amerikanske astronauten Randy Bresnik og den russiske kosmonauten Sergey Ryazanskiy.
Den italienske astronauten Paolo Nespoli ble skutt opp fra en romfartsbase i Kasakhstan 28. juli sammen med den amerikanske astronauten Randy Bresnik og den russiske kosmonauten Sergey Ryazanskiy. (Foto: Dmitri Lovetsky/AP/NTB Scanpix)

De siste årene har Prototech jobbet med Equinor (Statoil) og Shell om utviklingen av såkalt CHEOP (Clean Highly Efficient Offshore Power), som har som mål å erstatte gassturbiner offshore.

Selskapet er også ansvarlig for utviklingen av energisystemet til Stratobus, som internasjonale Thales Alenia Space utvikler. Dette er en flåte av luftskip som fra et stasjonært punkt 20.000 meter over havoverflaten skal overvåke jorden og også fungere som infrastruktur for kommunikasjon.

– Vi har sett at teknologien vår kan anvendes langt utover romfart, og nå begynner virkelig ting å skje, sier toppsjef Bernt Skeie.

Bernt Skeie er direktør i Prototech og styreleder i Greenstat.
Bernt Skeie er direktør i Prototech og styreleder i Greenstat. (Foto: Eivind Senneset)

– Som selskap er vi nødt til å få ut kompetansen vår, slik at ikke andre kommer oss i forkjøpet, sier han.

Etterlyser mer satsing

Tidligere i år sendte Tesla-gründer Elon Musk opp den kraftigste raketten i drift i dag. Musk har selv uttalt at hans romselskap SpaceX om ikke altfor lang tid vil være klar til å innta planeten Mars.

Private aktører innen romfart er noe ganske nytt, og fenomenet går gjerne under begrepet «New Space». Nå etterlyser Skeie mer satsing på området.

– Jeg mener Norge som land her bør innta en større rolle, sier Prototech-sjefen og fortsetter:

– Norge er allerede en relativt stor romfartsnasjon og kan tiltrekke seg mye kompetanse og kapital ved å være tydelig på at man har ambisjoner om å ta en sentral posisjon innenfor «New Space».

Han viser til at Luxembourg i 2017 etablerte Space Resources, et investeringsselskap innenfor såkalt Space Mining som dreier seg om å hente ut sjeldne mineraler fra asteroider.

21. august passerte den internasjonale romstasjonen solen samtidig med en delvis solformørkelse i USA.
21. august passerte den internasjonale romstasjonen solen samtidig med en delvis solformørkelse i USA. (Foto: Joel Kowsky/NASA/AFP/NTB Scanpix)

– Noe slikt burde også være mulig i Norge. Vi har gitte geografiske fordeler som kan utnyttes i forbindelse med for eksempel oppskytning av småsatellitter i polare baner, sier han.

Robot-forsøk

Like før jul i fjor kom astronaut Paolo Nespoli tilbake fra sin tredje tur til verdensrommet. Med romfergen Sojus MS-05 ble han skutt opp til den internasjonale romstasjonen, hvor han tilbrakte fem måneder. Her gjennomførte besetningen over 60 forskningsprosjekter for myndigheter, organisasjoner og bedrifter.

Italieneren fjernstyrte blant annet roboten Rollin' Justin, plassert på bakken i Tyskland. Formålet er å utvikle roboter som kan lande på mars, og det forskes også på hvordan robotene kan tilegnes kunstig intelligens slik at de kan løse oppgaver på egen hånd.

– Roboten er absolutt ikke klar for å dra til mars, men det er veldig spennende å følge med på dette, sier Nespoli.

Drømmen om verdensrommet har vært der helt fra barnsben av. Som 12-åringen var han vitne til menneskets første skritt på månen.

– Jeg har selv fått være med på mer enn det jeg trodde var mulig, sier han.(Vilkår)

Kjører lastebil med verdens mest avanserte armprotese
Magnus Niska måtte amputere armen i 2003. I 2013 fikk han en avansert protese som kommuniserer med hjernen hans. Nå kjører han lastebil ved hjelp av en teknologi som gjerne forbindes med Robocop, Darth Vader eller andre science fiction-karakterer.
02:21 Min
Publisert: