Protesten er et svar på amerikanske Federal Communications Commission (FCC) sitt ønske om å bli kvitt loven for amerikansk nettnøytralitet, står det på demonstrasjonens nettside. Nettnøytralitet er et prinsipp om at ingen aktører har forrang på internett. 

– FCC vil ødelegge nettnøytralitet og gi store kabelselskaper kontroll over hva vi får se og gjøre på nett. Hvis de får det som de vil, vil de tillate utbredt struping, blokkering, sensur og ekstra utgifter. På 12. juli skal internettet komme sammen for å stoppe dem, står det på demonstrasjonens nettside.

På nettsiden for demonstrasjonen, opplyses det om at nettsidene, internettbrukere og internettsamfunn vil samles for å slå alarm om det de mener er FCCs angrep på nettnøytralitet 12. juli. Dette skal skje gjennom å gi verktøy som skal gjøre det enkelt å handle mot FCC. 

Ombestemte seg

Netflix er den største aktøren som nylig har bestemt seg for å delta. Det var tidligere i tvil, da selskapets administrerende direktør i mai sa at kampen for nettnøytralitet ikke lenger var hovedmålet til Netflix.

– Vi er store nok til å få de avtalene vi vil ha, sa Reed Hastings da ifølge The Verge. Nå har selskapet imidlertid snudd. 

Det tydeliggjorde det med en Twitter-melding 15. juni.

– Netflix vil aldri vokse fra kampen for nettnøytralitet. Alle fortjener et åpent internett, skrev selskapet på Twitter. 

- Vil gå utover folks tilgang

Frode Sørensen er seniorrådgiver i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, og sier at manglende nettnøytralitet vil gå ut over brukerne. 

– Formålet med nettnøytralitet er å sikre innovasjon, brukernes frie tilgang til innhold på nett og ytringsfriheten. Manglende nettnøytralitet vil kunne gå ut over innovasjonen på nettet. Det vil kunne gå ut over folks tilgang på innhold og ytringsfriheten, sier han. 

– Kan demonstrasjonen endre noe?

– Det er viktig å skape oppmerksomhet rundt nettnøytralitet. Om folk mister det i Norge, Europa eller i USA uten at de er klar over det, ville det vært en demokratisk fallitt, sier Sørensen. 

Nettnøytralitet Frode Sørensen. Seniorrådgiver i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, Frode Sørensen, sier det kan få store konsekvenser om nettnøytraliteten ikke beskyttes.
Nettnøytralitet Frode Sørensen. Seniorrådgiver i Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet, Frode Sørensen, sier det kan få store konsekvenser om nettnøytraliteten ikke beskyttes. (Foto: NKOM)

Ny norsk lov

Seniorrådgiveren stusser på at norsk nettnøytralitet sjelden omtales, og trekker frem at det nylig kom en egen norsk lov som beskytter nettnøytralitet. Tidligere var det ikke et eget norsk lovverk som opprettholdt nettnøytraliteten, sier han. I stedet var det en frivillig bransjeordning, men aktører har hatt muligheten til å avvike fra den på grunn av manglende lovverk. 

 For to måneder siden kom en lov i Norge som satte en stopper for det. 

- Den norske ordningen er også sterkere, og det er en klar juridisk forankring av prinsippet om nettnøytralitet. I USA er dette ikke eksplisitt uttrykt i selve lovverket. Det er i større grad en administrativ avgjørelse, sier Sørensen. 

Trump er motstander

Kampen om nettnøytralitet i USA har foregått over lengre tid. I 2015 godkjente FCC en lov for nettnøytralitet under daværende president Barack Obama, som skulle forsikre at leverandører ikke kunne forskjellsbehandle og profittere på å begrense internettilgang og for eksempel levere raskere tilgang til høyere pris. 

USA-president Donald Trump har lenge vært mot loven, og pressesekretær Sean Spicer fortalte at Trump skulle fjerne loven tidligere i år, ettersom han mener at begrensningene internettleverandører blir utsatt for er urimelige.

I mai stemte FCC, ledet av Ajit Pai som også er motstander av loven, for å fjerne loven. Reaksjonene har vært sterke, og 12. juli samles nå en rekke selskaper, nettsider og organisasjoner for å demonstrere for nettnøytralitet. 

Pai mener at begrensningene loven fører med seg for nettleverandører er skadelig for markedet, noe han skrev i et innlegg i USA Today i mai.

– Det er andre veier til et åpent internett som er mer markedsvennlige, skrev Pai da. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.