– Det var i 2017. Jeg fikk prøve vr-briller, og i løpet av kort tid sa jeg opp jobben, sier Kim Lien.
Med en bachelor fra BI og en master i business fra Barcelona har han gått på catwalken for Marc Jacobs og Moods of Norway. Han har jobbet som kreativ rådgiver og produsent, drevet vertshus og catering. Mest tjente han på å helrenovere og selge leiligheter i ti år ved siden av studier og jobb. Så reiste han verden rundt og kunne fortsatt med det.
– Dette er ikke bare en trend, men et nytt medium, tenkte jeg da jeg så inn i vr-brillene, som den gang var en mobiltelefon i en pappbrille. Jeg forsto at de kunne brukes til noe langt viktigere enn underholdning.
Hans første tanke var å gi opplevelser som kombinerte levende film med virtuelle virkemidler til funksjonshemmede som ikke kunne reise ut i verden. Ideen skapte mye entusiasme fra fagfolk, men lite penger fra investorer.
– Ingen med penger trodde på vr, men sånn er det ofte med ny teknologi. Jeg skjønte at vi kunne gjøre livet bedre for langt flere enn funksjonshemmede.
«Ballsy»
Han solgte sine tre utleieleiligheter og gikk i gang på egen hånd med å utvikle vr Traveler med innhold som koblet film og dataanimasjon.
– Det er masse du ikke vet når du starter opp. Masse risiko. Så jeg bestemte meg for å satse selv.
Målgruppen ble utvidet til fengselsinnsatte, rusmisbrukere, langtidsledige, psykiatri for barn og unge, adhd, Tourettes, angst og tvang, rehabilitering.
– Det satses så lite på dem som trenger det mest. Alle som faller utenfor. Da trenger vi «ballsy» løsninger som eksponeringsterapi i vr-briller. For eksempel rusavhengige som i en virtuell verden går inn på en fest hvor det ligger kokain på bordet.
I et høysikkerhetsfengsel i Indre Østfold fikk han se en langtidsinnsatt knekke sammen da han i vr-brillene gjennomgikk sin største skrekk, å gå om bord i en fullstappet buss.
– Det var sterkt. Det handler om å trene hjernen gradvis uten bruk av medisiner. Å skape et verktøy for behandlere.
Forskningslab i Oslo City
Han innledet samarbeid med eksperter på kryss og tvers, nevropsykologer, hjerneforskere, fysikere, Universitetet i Oslo, fagetater, klinikker, Oslo universitetssykehus.
– Vi fikk et gjennombrudd med støtte på 7,4 millioner fra Innovasjon Norge i 2020 pluss 2,4 millioner i risikolån. Så en avtale med Oslo universitetssykehus som skulle bidra med nær syv millioner kroner i form av arbeidstimer fra behandlere og forskere.
– Vi fikk etter hvert 26 fantastiske ansatte med så mye kompetanse. I Oslo City la Entra til rette for at en etasje kunne brukes til å etablere en forskningslab der spisskompetanse på mange fagfelt skulle møtes. I dag jobber alle i siloer, så vi ville skape mer samarbeid på tvers, også mellom akademia, offentlig og privat sektor.
Dørene stengte i høst
Også Stein Erik Hagen og familieselskapet Canica gikk inn. Først med syv millioner i 2020 og så et konvertibelt lån på ti millioner i fjor sommer.
– Vi hadde felles kjente, og Stein Erik og familien var veldig positive. Jeg hadde møter med alle de store investorene, også Christian Ringnes og Ferd. Vi møtte bare positiv respons, men vi manglet den ene store som kunne lede an. Flere ville gå inn, men jeg takket nei til noen før sommeren i fjor. I ettertid var vel ikke det så lurt.
Da høsten kom, stengte dørene i økonomisk usikkerhet, renteoppgang og børsfall.
– Vi trodde vi skulle greie å dra det i land helt til det siste. Prosjektet har et fantastisk potensial for de svakeste, og kan hjelpe så mange. Det jobbes både internasjonalt og nasjonalt med samme tema, men ingen hadde samme tilnærming som oss.
Tapt rubbel og bit
– Dessverre klarte vi ikke det. Dette er radikal innovasjon, og da trengs det tålmodighet fra flere investorer.
Selv har Lien tapt åtte-ni millioner kroner etter å ha lagt ned 20.000 arbeidstimer.
– Jeg har tapt rubbel og bit, men sitter igjen med utrolig mye kunnskap. Nå må vi sørge for en ryddig håndtering av konkursen, dernest venter en lengre ferie. Og så blir det å koke ned kunnskap og erfaring for å gå på en ny reise for å skape endring.
I en sms sier Stein Erik Hagen at han ikke var kjent med konkursen.
– Det var nytt for meg, bortsett fra at jeg ble orientert om at det gikk dårlig, skriver Hagen og ber DN kontakte daglig leder i Canica.
– Jeg har ingen kommentar til dette, sier Canica-sjef Jan Ole Stangeland. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.