Før vi bestemmer oss for å gjøre store inngrep i naturen for å lage nye vindkraftverk, bør vi finne ut om deler av det økte strømbehovet kan dekkes av smartere bruk av den strømmen som allerede blir produsert.
Omfattende energieffektivisering av den norske bygningsmassen kan frigjøre nok elektrisitet til å dekke det økende strømbehovet i transportsektoren, til og med ved full elektrifisering av alle kjøretøy innen veitransport, banetransport og sjøfart i 2050.
Dette kan vi oppnå ved å velge de smarteste løsningene når vi likevel skal rehabilitere eksisterende bygg eller bygge nytt. Brukerne vil i liten grad oppleve energieffektive bygg som annerledes enn tradisjonelle bygg. De vil møte kravene til både innemiljø og komfort, til tross for vesentlig mindre bruk av strøm eller annen energi.
Nybygg bør bygges som såkalte nullutslippsbygg, der varmepumpe, solceller eller andre installasjoner brukes for lokal produksjon av fornybar energi som kompenserer for utslippene gjennom hele byggets levetid.
Den norske bygningsmassen består av mange gamle bygg som er bygget etter fortidens tekniske krav. De trenger mye energi for å holde behagelig temperatur. Mange av disse byggene vil ha behov for omfattende vedlikehold og rehabilitering i årene og tiårene som kommer. Vinduer, dører, fasader og tak må skiftes ut. Hvis man velger de beste løsningene heller enn det som i dag er vanlig, er det mulig å oppnå store energibesparelser.
Svært energieffektive løsninger finnes for nybygg og for rehabilitering av bygg. Foreløpig er de tatt lite i bruk.
Svært energieffektive løsninger finnes for nybygg og for rehabilitering av bygg
Vi har studert det samlede potensialet for energisparing i den norske bygningsmassen ved å ta i bruk de nye og energieffektive løsningene i stor skala. Vi har sammenlignet et referansescenario som forutsetter en videreføring av dagens trender med mer ambisiøse scenarioer som antar storstilt innfasing av energieffektive nullutslippsløsninger. Vi antar kun energieffektivisering av bygg som uansett skal bygges eller rehabiliteres.
Studien viser at det er et stort potensial for energisparing og for å frigjøre elektrisitet til andre formål.
Bygningsmassen er ventet å vokse på grunn av økt behov for bygninger når befolkningen vokser. Likevel vil omfattende innfasing av de mest energieffektive løsningene kunne føre til halvering av den totale energibruken, sammenlignet med i dag.
En helhetlig tilnærming til utforming av fremtidens bygg, områder og byer er nødvendig. Slik kan bygg og områder aktivt bidra til overgangen til lavutslippssamfunnet i stedet for å være en del av problemet. Aller viktigst er at mye elektrisitet kan frigjøres til andre formål, som storskalaovergang til elbil.
I hvilket omfang nullutslippsløsninger innfases, har imidlertid mye å si for hvor store energibesparelser vi oppnår. Når et bygg allerede er bygget eller rehabilitert, er det vanligvis for kostbart å gjøre nye tiltak for å gjøre det mer energieffektivt før det igjen er behov for rehabilitering etter 30–40 år. Det er derfor viktig å sørge for at de beste teknologiene tas raskt i bruk og å finne fleksible, kostnadseffektive og brukervennlige løsninger som passer for ulike typer bygg og områder.
Vi vil nok trenge både vindkraft og nullutslippsbygg for å oppnå klimamålene Norge har forpliktet seg til, men vindkraftutbyggingen kan bli mindre omfattende hvis vi utnytter potensialet for energieffektivisering. Dette helhetsbildet må vi forstå mye bedre enn det vi gjør i dag for å velge de beste løsningene totalt sett.
Og ikke minst, politikere, utbyggere og befolkningen må vite at overgangen til energieffektive bygg med nullutslippsløsninger har stor effekt miljømessig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.