Firkantede roboter på hjul fyker frem og tilbake over skinnene i utviklingshallen. Utviklingssjef Ole Alexander Mæhle (42) har akkurat gjennomført en krasjtest for å se om rammer og glassvegger holder i tilfelle en av de flunkende nye robotene kjører med full hastighet mot kanten. Alt ser bra ut så langt.

Markedet ser om mulig enda bedre ut. Omsetningen vokser med 60 prosent i året, og driftsoverskudd før nedskrivninger og avskrivninger skal i 2019 havne på en drøy milliard kroner, et temmelig høyt resultat gitt at budsjetterte driftsinntekter ligger på 1,9 milliarder.

Nå selges bedriften for rundt 16 milliarder kroner, noe som gjør at den med god margin kvalifiserer som Norges første såkalte enhjørning, det vil si en privateid teknologibedrift som er verd mer enn en milliard dollar.

– Det er klart jeg er stolt, sier Autostore-sjef Karl Johan Lier (59) der han går rundt mellom svarte bokser, aluminiumsrammer og elektronikk.

En usannsynlig historie

Denne bitte lille bygda nord i Rogaland har fostret en rad teknologisuksesser før, og det meste har sprunget ut av én manns elektronikkinteresse. Åmsosens store sønn Jakob Hatteland har startet en rekke milliardforetak, og flere av dem har han solgt videre med stor fortjeneste til utlendinger. Æren for Autostore gir han likevel til sin tidligere tekniske direktør Ingvar Hognaland.

Hatteland husker godt den morgenen i 1996 da han og hans daværende finansdirektør Karl Johan Lier satt og diskuterte hva de skulle gjøre med lagerproblemene. Komponentprisene falt stadig, og for å opprettholde omsetningen måtte en selge stadig større volumer. Det krevde stadig mer lagerplass.

– Hva er det mest av på lager, spurte Ingvar. Da begynte jeg og Karl Johan å foreslå forskjellige komponenter. Så svarte Ingvar: Luft, sier Hatteland.

Løsningen ble å utvikle et robotsystem som kunne tillate at varene pakkes tett sammen i høyden og bredden, uten behov for ganger og truckkjøreveier imellom. Flere hundre millioner kroner kostet utviklingen. Hatteland brukte av tidligere salgsgevinster. Det var smalhans lenge. Det første kommersielle salget til en ekstern kunde kom i 2005. Rundt finanskrisen i 2008 stoppet salget helt opp. På et tidspunkt var det bare seks mann som jobbet på si med Autostore.

– Vi måtte kare oss gjennom for å overleve. Jeg måtte betale masse formuesskatt. Hadde jeg ikke hatt en grei kar i banken, hadde det ikke vært noe Autostore i dag, sier Hatteland.

Gründeren Jakob Hatteland (bildet) sto bak Autostore og solgte det meste til EQT for under tre år siden. Senere er verdien av selskapet firedoblet.
Gründeren Jakob Hatteland (bildet) sto bak Autostore og solgte det meste til EQT for under tre år siden. Senere er verdien av selskapet firedoblet.

Så tok det av. Lagre i inn- og utland kjøpte systemet. Det største tilbakeslaget kom da Hognaland pensjonerte seg i 2015. Likevel var Autostore så godt i gang at det svenske EQT-fondet verdsatte butikken til fire milliarder kroner da fondet overtok aksjemajoriteten i overgangen 2016–2017.

Hatteland, Hognaland og noen ansatte passet på å bli med videre på eiersiden. Det er Hatteland glad for i dag. Hans ni prosent er verdt godt og vel halvannen milliard kroner nå.

– Jeg har lovet ikke å si noe om prisen, haha. Men det er klart jeg er kjempefornøyd med dette her, sier Hatteland, som var på reise onsdag.

Han akter å realisere store deler av gevinsten, men ønsker også å bli med videre på eiersiden, som den nye eieren har åpnet for.

– Etter alle solemerker gjør jeg det.

Det lyktes ikke DN å få kommentar fra Hognaland onsdag, men Hatteland understreker at hans gamle tekniske direktør bør få mye av æren for suksessen.

– Hvis det er noen som har pekt på Hognaland opp gjennom tidene, er det meg, sier Hatteland.

Hognalands aksjer verdsettes til om lag 600 millioner kroner. Det er ikke kjent om han bli med videre eller selger sine aksjer nå.

Lager-robotene fyker frem og tilbake på en skinnenett av aluminium, og plukker ut de riktige varene fra flere lagernivåer nedover, og ekspederer varene til en plukkeport.
Lager-robotene fyker frem og tilbake på en skinnenett av aluminium, og plukker ut de riktige varene fra flere lagernivåer nedover, og ekspederer varene til en plukkeport.

Angrer ikke på salget

Selv om butikken nå to-tre år etterpå er verdsatt fire ganger høyere og kjøperen rapporterer om kjempeavkastning, er det få her i Åmsosen som beklager at bedriften ikke lenger er på lokale hender.

– Hadde vi ikke solgt da, hadde selskapet sett annerledes ut. EQT bidrar med kompetanse og trekker inn industrieksperter. EQT investerer virkelig i vekst. Vi har doblet ansatte på forskning og utvikling i perioden. Vi har satt opp kontorer i de store markedene, i USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. I USA har vi vokst med 700 prosent i 2018, sier Autostore-sjef Lier.

Selskapet har nå 260 ansatte, hvorav 80 i Norge og 150 ved fabrikken i Polen, der robotene settes sammen.

Nå mener Lier at selskapet er perfekt posisjonert for det som finnes av megatrender. Digitalisering, automatisering, netthandel – lagerroboten tikker av de fleste boksene.

– Når en skal levere varer på fire timer, må lageret ligge nær kundene. Tenk på New York, der er plass dyrt, så lageret må være plasseffektivt, sier Lier.

Hvorfor all denne nyskapningen har skjedd i lille Åmsosen, har han ikke et helt klart svar på.

– Vi har en fremoverlent organisasjon som er veldig resultatrettet og målrettet. Om det ligger i blodet eller luften vi puster inn, skal jeg ikke ha sagt, men vi har en fordel med stabil arbeidskraft. Inntil et visst punkt er Haugalandet stort nok som rekrutteringsbase, men vi trenger flere lokasjoner nå. Vi har nå et stort forsknings- og utviklingsmiljø i Asker, sier Lier.

– Hovedkontoret ligger i Åmsosen, det foreligger ingen andre planer. Hva som skjer på lang sikt, kan en aldri vite, men jeg tror det alltid vil være stort miljø i Åmsosen. Det er et stort salgskorps og et stort utviklingskorps her, som kjøperen er interessert i.

Flere ting på gang

Imens grubler Jakob Hatteland ut nye gründerideer. Han mener for øvrig at en av hans andre teknologisatsninger snart kan være en liten enhjørning også. Han snakker om Rambase.

– Det er like store verdier i Rambase som i Autostore. Rambase er en av pilarene i Autostore. Produksjonen og alt er lagt opp gjennom Rambase, sier Hatteland.

– Skal du selge Rambase også til slutt?

– Jeg pleier å si når du får en datter, så må hun etter hvert ut i livet på egen hånd. Skal du utvikle deg videre, må du til slutt få andre impulser. Det er en helt naturlig prosess. Og i Norge er politikken lagt opp sånn at du til slutt må selge selskaper ut av landet, det er nesten et premiss med formuesskatten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.