– Jeg er like forvirret omkring dette fenomenet som alle andre. Jeg tilhører nok de folkene som mener dette ligner veldig mye på tulipanløker, sier forsker og lektor ved Institutt for informatikk, Gisle Hannemyr, ved Universitetet i Oslo, som sikter til tulipanmanien på starten av 1600-tallet da tulipanløker var verdt like mye som et hus før boblen brast i 1637 og en løk var verdt en løk.
Hannemyr oppdaget først bitcoin i 2015 og leste seg kjapt opp. Han skjønner ikke hva som gjør at det skal ha så stor verdi.
«Du er tulling for å investere i det»
– Hvorfor en datamaskin som lager blokkjeder gjør at det på magisk måte får en så stor verdi at folk er villig til å betale 20.000 dollar for dette, det skjønner jeg ikke, sier Hannemyr, som mener markedet for kryptovaluta har alle kjennetegnene på en boble.
Han mener den velkjente «The Greater Fool-teorien» stråler gjennom hele markedet.
– Du er tulling for å investere i det, men fordi det finnes en enda større tulling der ute kan du tjene penger på det. Hva skjer når verden slipper opp for tullinger? Det er det interessante spørsmålet, sier Hannemyr.
– Hva tror du skjer, da?
– Da tror jeg det krasjer. Hele skiten, sier han.
Bitcoin har krympet drastisk
- Markedsverdien på alle kryptovalutaer i omløp har i løpet av ett år økt fra 18 milliarder dollar til 702 milliarder dollar. Det er en økning på 3800 prosent. Til sammenligning steg Oslo Børs, som hadde et veldig godt år, cirka 18 prosent.
- Bitcoin står for 258 milliarder dollar av markedsverdien.
- Antall kryptovalutaer har også økt kraftig det siste året og onsdag er det registrert 1386 forskjellige varianter.
– Det er stort sett bare ethereum og bitcoin som i realiteten har hatt noe verdi. De andre har ikke fått den samme magiske auraen som bitcoin har fått. Selv om de er basert på den samme teknologien og burde vært i stand til å ha den samme magien. Jeg oppfatter dette som veldig psykologisk drevet, sier Hannemyr.
Den siste måneden har imidlertid forholdene mellom de ulike kryptovalutaene tatt en drastisk vending. Den digitale valutaen ripple har passert ethereum i markedsverdi og markedsverdien av bitcoin målt mot markedsverdien av alle kryptovalutaer i omløp har faktisk aldri vært mindre – nå på 36,9 prosent. Til sammenligning sto bitcoin ved starten av 2017 for over 80 prosent av kryptovalutamarkedets samlede markedsverdi.
Her er kryptovalutaene som knuste bitcoin i 2017Ser ingen likheter med internett
Selv om bitcoin får like mye refs som ros av aktører ute i markedene, har mange likevel lovpriset blokkjedeteknologien som ligger bak kryptovalutaene. Årsaken til at blokkjedeteknologi har tiltrukket seg så mye interesse er fordi den åpner for at to parter, som nødvendigvis ikke stoler på hverandre, kan gjøre transaksjoner uten en tredjepart.
Det har fått flere til å kalle teknologien for det største siden internett – om ikke større.
Det tror ikke Hannemyr.
– Da internett kom, var anvendelsene helt åpenbare og det var ingen tvil om hva dette kunne brukes til og at det ville skape store verdier, men jeg klarer ikke å se noen paralleller mellom blokkjeder og internett som teknologier med stort potensial, sier han.
It-forskeren synes likevel teknologien er spennende og en interessant måte å gjennomføre betalinger på, men at transaksjonskostnadene er veldig høye.
– Blokkjeder er ikke noe godt mikrobetalingssystem. Der vil jeg heller si at PayPal internasjonalt og Vipps i Norge har funnet en god løsning, sier han. (Vilkår)
