28. januar er den internasjonal personverndagen, og i år er den kanskje spesielt aktuell, takket være varsleren Edward Snowdens avsløringer av massiv digital overvåking. Avslørignene har for alvor overbevist folk om at personvern angår alle, ikke bare de som har noe kriminelt å skjule, viser en rapport Datatilsynet og Teknologirådet i dag legger frem.
Mye av overvåkingen handler om såkalte metadata – informasjon om hvem du snakker med, sender meldinger til og hvor du er. Det er dette datalagringsdirektivet handler om i Norge. Tilhengerne av slik innsamling understreker ofte at innholdet i meldingene ikke lagres.
- Metadata avslører ikke innholdet i en telefonsamtale, men kan vise at du ringte gynekologen din, pratet i 23 minutter og like etter ringte en abortklinikk, skriver Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet, og Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet i en åpen kronikk.
Metadata kan også avsløre samtaler med en krisetelefon, fra en bro over E18, eller at man bruker en nettdatingside for homofile, påpekes det i rapporten.
I hvilken grad er du opptatt av personvern?
Dette spørsmålet er stilt til norske borgere i undersøkelse på oppdrag fra Datatilsynet/Teknologirådet. Antallet som er lite opptatt av personvern er nesten halvert:
Billig, altomfattende og grenseløs
Thon og Tennøe oppsummerer Snowden- årets lærdom i fire punkter. For det første har overvåking blitt billig. Vi legger igjen massive mengder digitale spor, og de kan hentes inn og analyseres relativt billig. Teknologi og økonimi bremser ikke lenger overvåkingen.
Det andre punktet handler om overvåkernes strategi – de har gått fra målrettet «harpun» rettet mot sannsynlige gjerningsmenn til å overvåke alle, og «tråle» etter informasjon fra flest mulig, i håp om å finne en ukjent nål i høystakken.
«Du er en del av høystakken», slås det fast i rapporten. Innsamlingen av data er så massiv at alle må regne med at deres data søkes gjennom.
Det tredje punktet handler om metadata – at dette kan brukes til å avsløre langt mer enn hvem man snakker med, når det settes i sammenheng. Det er ikke minst viktig for journalister og deres hemmelige kilder.
Det fjerde punktet handler om data som i dag flyter fritt over landeggrensene. Avsløringer i både Norge og andre land viser at man har en viss beskyttelse mot overvåking fra egne borgere, men at data som havner i utlandet er fritt vilt for deres overvåkere. Thon og Tennøe spør om data fra Norge må lagres på servere i Norge, og påpeker at Brasil vurderer å kreve slike ordninger for Facebook.
En digital istid
En av de snikende effektene overvåking kan ha er at folk endrer oppførsel fordi de tror eller vet de blir overvåket. Dette kalles gjerne ”nedkjølingseffekten”, og regnes som problematisk for et sunt demokratisk ordskifte.
Undersøkelsen til Datatilsynet og Teknologirådet tyder på at nedkjølingen er godt i gang i Norge. På spørsmål om det er noe man har unnlatt å gjøre på grunn av usikkerhet om hvordan opplysnignene kan bli brukt senere svarer mer enn en av fire at de har unnlatt å skrive under på et opprop. I tillegg har 16 prosent unnlatt å foreta søk på nett, 12 prosent har meldt seg ut av et sosialt samfunn og ni prosent har unnlatt å informere om kritikkverdige forhold.
Rapporten slår fast at en betydelig andel av befolkningen sensurerer seg selv, og advarer om at dette kan få alvorlige konsekvenser.
- Det berører i siste instans selve fundamentet for et åpent og velfungerende demokrati, heter det.
Les også: Apple stupte på skuffende salg
<b>Luksus-forhandler hadde virus i et halvt år</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.