Under Norges Finansanalytikeres Forenings årlige regnskapskonferanse torsdag var det holdt av en halvtime til et noe uvanlig innslag.

Inne i mellom foredrag om nye tapsregler for banksektoren og nye regnskapsregler for 2018, ble mulighetene og utfordringene ved kryptovalutaer tatt opp.

– Er dette en hype, spør Kjetil Rimstad, partner i revisjons- og konsulentselskapet EY.

– Jeg tror teknologien er kommet for å bli. Det er mye bra, men vi er tidlig ute. Verdiene vi ser er inflaterte. Mange vil trolig tape penger før ting roer seg ned, men teknologien og konseptet har jeg virkelig tro på, sier han.

Som hånd i hanske

Mange har gått ut og refset kryptovalutaer, men lovpriset tanken om en blokkjedeteknologi hvor man kan utelukke kostbare tredjeparter. Rimstad mener at det nesten passer som hånd i hanske å ha en kryptovaluta, eller såkalt «token», knyttet opp til teknologien fordi kryptovalutaene er et nødvendig ledd for å gjøre transaksjonen i blokkjeden effektiv og optimal.

Partner i EY, Kjetil Rimstad.
Partner i EY, Kjetil Rimstad. (Foto: Ida von Hanno Bast)

– Så er spørsmålet hva er en kryptovaluta? Det er en ganske vanlig feil at man sammenligner kryptovaluta med en dollar, altså kun et betalingsmiddel. De fleste kryptovaluter gir rettigheter og tilgang til varer og tjenester, slik som software, råvarer, video, og digitale løsninger, sier han.

– I tillegg gir den muligheten for mikrobetalinger globalt over nett. Husk at store deler av verdens befolkning verken har betalingskort eller bankkonto, men telefon har de, og dermed en «global digital lommebok», sier EY-partneren.

Rimstad trekker frem Ripple og Stellar som kryptoovalutaer som egner seg godt hvis man skal overføre penger raskt globalt.

– Det går umiddelbart. Det vil bankene bruke i fremtiden når de skal overføre penger raskt. Jeg er overbevist om at konseptet er kommet for å bli, men per i dag er bitcoin lite egnet sånn som det er, sier han.

Boble?

Sparebank 1 Markets' sjefstrateg Peter Hermanrud var også til stede på regnskapskonferansen. Han har tidligere sagt til DN har man skal være forsiktig med å si at kryptovalutaer er en boble, og at dette i utgangspunktet er komplisert.

Sjefstrategen erkjenner at han ikke har mye kunnskap på området, men sier det er viktig å ha to tanker i hodet samtidig.

– Jeg og de fleste andre ser at det er en spekulasjonsboble. De aller fleste som kjøper dette vet knapt forskjellen på disse kryptovalutaene, de bare håper å tjene penger på det, sier han.

– Men at det er massiv spekulasjon betyr ikke at det ikke har noe for seg. De aller fleste internettaksjene ble borte, men vi fikk en Facebook, Google, Amazon av det etter hvert. Det er lett å se for seg at vi kan få det samme her, sier Hermanrud.

I perioden juni 1998 til april 1999 steg Amazon-aksjen fra rundt syv dollar aksjen til 105 dollar aksjen - tilsvarende 1400 prosent. Det er omtrent det samme som bitcoin-kursen steg i fjor. Amazon-aksjen ble brått over halvert noen måneder senere. I dag er den verdt 1362 dollar.

Så er spørsmålet om man skal investere. Det kan man godt, mener Hermanrud, men du må ha litt kunnskap.

– Du burde drive med det hvis du forstår mye av teknologien, forstår mye av markedet og forstår mye av markedsplassene for der kan man kanskje gå seg vill, sier han.

– Som revisor er jeg redd

Muligheter og problematikk rundt såkalte digitale myntemisjoner (ICOer) ble også tatt opp på regnskapskonferansen. Dette er en måte for selskap å hente penger på gjennom å utstede egne kryptovalutaer/tokens som kan gi blant annet rettigheter, andeler av et selskap eller produkt eller tilgang til teknologi.

I 2017 ble det hentet inn over fem milliarder dollar globalt i ICOer, ifølge analyseselskapet CBInsights.

Rimstad mener det er viktig å forstå hva slags rettigheter og plikter man får hvis man investerer i en ICO. Kapitalinnhenting på denne måten er dessuten veldig uregulert og gjenstand for mange juridiske spørsmål.

– Som revisor er jeg redd for at man allerede bryter eksisterende regler, men ser at det er behov for nye regler. Vi er i en gråsone hvor det trolig har vært lovbrudd begått allerede, sier Rimstad.

Han skisserer et eksempel:

– Jeg utsteder utsteder noen tokens og får inn 500 millioner. Hvordan behandler jeg det? Hvis jeg skal gi en rettighet til å få programvare i fremtiden ligner dette på forskuddsbetaling. Er det moms på det jeg har utstedt? Når skal jeg betale skatt? Er det en forskuddsbetaling så er det ikke noe inntektspliktig transaksjon, sier Rimstad.

Peter Hermanrud avslutter foredraget med følgende kommentar:

– Dette er komplisert, men det kan veldig godt være at du har veldig rett at det blir noe for fremtiden, sier han. (Vilkår)

Fedre på Aker Brygge: Derfor tar vi ikke mer pappaperm
Menn som tjener over en million tar mindre pappapermisjon utover fedrekvoten enn menn som tjener mellom 250.000 og 1 million. Hvorfor er det slik? Les mer i lenken under.
03:22 Min
Publisert: