Google offentliggjorde nylig sin globale Transparency Report for første halvår av 2017. Her gjør selskapet rede for hvor mange ganger myndighetene i ulike land har bedt om innsyn i brukerdata lagret hos Google.
I rapporten fremkommer det at norske myndigheter i 95 tilfeller tok kontakt med Google for å få utlevert brukerdata om til sammen 138 brukerkontoer. Tallene gjelder henvendelser fra norske myndigheter, men det er ikke spesifisert om det bare er brukerkontoer for nordmenn.
Google ønsker ikke å kommentere tallene, men det fremgår av deres nettsider at det kun etterkommer slike henvendelser når det foreligger en rettslig kjennelse og forespørselen ikke favner for bredt. Data ble utlevert i 66 prosent av de 95 henvendelsene.
På verdensbasis ble det bedt om innsyn i 83.345 brukerkontoer i første halvår i år. I Danmark ble det bedt om utlevering av brukerdata i 53 tilfeller, men bare i 22 prosent av disse ble brukerdata utlevert. Sverige ligger over Norge med 140 anmodninger og utlevering i 75 prosent av tilfellene.
Digitale bevis avgjørende
Økokrim bruker i økende grad digitale bevis i sine saker.
– Digitale bevis er veldig gode og viktige bevis. Men det er ikke enkelt å begjære innsyn hos et utenlandsk selskap. En slik begjæring betyr som oftest en lang prosess med mye byråkrati, og derfor er nok tallet på begjæringer ganske lavt sammenlignet med antallet tilfeller der slike bevis er relevante, sier assisterende Økokrim-sjef Hedvig Moe.
De enkleste veiene for å innhente digitale bevis er de samme som tidligere.
– Å hente ut bevis fra beslaglagt utstyr går mye raskere. I tillegg kan vi ved beslag tidvis rekonstruere slettede data fra pc-er og smarttelefoner. Ofte får vi også samtykke til innsyn fra dem det gjelder, sier Moe.
Å henvende seg til teleoperatørene er også raskere og ofte viktigere enn informasjon utlevert fra amerikanske selskaper, påpeker hun.
– Teleoperatørene er jo norske selskaper som gir en enklere prosess. Trafikkdata fra disse er ofte veldig viktige bevis for oss, sier Moe.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier til DN at slike anmodninger kan ha betydning i enkeltsaker.
– Jeg vil tro PSTs andel i dette er ganske lav, men det finnes flere eksempler på enkeltsaker hvor bruk av slike bevis har vært viktig i retten. Men vanligvis finner vi bevis og informasjon uten å be om å få data utlevert, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST til DN.
Han sier at digitaliseringen av samfunnet naturlig nok gjør at digitale spor og informasjon fra digitale tjenester blir mer sentralt.
– Å bruke aktivitet i sosiale medier er viktig i mange saker, men som oftest ligger denne tilgjengelig uten at vi må begjære innsyn, sier Hugubakken.
Microsoft på topp
Google er ikke det eneste selskapet som rapporterer hvor ofte det overgir brukeropplysninger til myndighetene i ulike land.
Facebook har ikke publisert sin rapport for første halvår i år ennå, men i andre halvår av 2016 mottok det 21 begjæringer fra norske myndigheter. To av disse var såkalte nødssituasjoner hvor myndighetene ber om å få utlevert opplysninger fordi det er umiddelbar fare for liv og helse.
Microsoft ligger høyere enn de to andre. Det mottok i andre halvår i fjor 193 begjæringer fra norske myndigheter om å få utlevert data for til sammen 554 brukerkontoer. I 7,25 prosent av tilfellene motsatte Microsoft seg utlevering av data, i 11,4 prosent av tilfellene fant det ingen relevante data og i de resterende 81,35 prosent av tilfellene utleverte det kun personinformasjon som kan knytte en person til en epostadresse, men ikke innhold fra kontoene.(Vilkår)
