– Det koster å bygge, men når vi ser konsekvensene av de beslutningene som vi har fattet, så er det vakkert. Det er ingen printerkrøll, men en printsuksess, sier Gelato-sjef Henrik Müller-Hansen til DN.

Hever listen

Gelato Group har svevet høyt på ambisjonene om å bli «trykkeribransjens Airbnb». Gjennom å tilby ledig kapasitet blant trykkerier verden over har selskapet tilgang på maskiner verdt milliarder, uten å eie en eneste selv.

Kjernen i satsingen er den nettskybaserte tjenesten Gelato Cloud. Den øker stadig i geografisk og befolkningsmessig rekkevidde. Gelato har det siste halvannet året brukt alle sine ressurser på en løsning for bedriftsmarkedet.

– På lang sikt skal alle individer og alle selskaper ha global tilgang til dette skyproduktet, sier Gelato-sjefen.

Fylte kassen

Konseptet har slått godt an hos investorene.

I sommer nær kastet de penger etter Gelato. Selskapet, som så sent som 2015 ble priset til 1,5 milliarder kroner, hadde ingen vansker med å hente 20 millioner dollar.

Disse vil bli brukt til å finansiere ytterligere vekst.

– Vi er privilegerte som deler samme visjon med alle eksisterende aksjonærer, sa Müller-Hansen i juni.

Han er imidlertid ordknapp om dagens verdsettelse.

Kostbar vekst

Gelatos fjorårsregnskaper viser at pengene kan komme godt med.

Mens omsetningen har mer enn femdoblet seg de siste seks årene, har veksten bremset kraftig opp de to siste årene. I fjor landet omsetningen på 356 millioner kroner. Det er en økning på seks prosent fra foregående år.

Samtidig renner pengene ut av selskapet.

Fra å tjene penger på driften de første årene, mer enn doblet driftsunderskuddet seg i fjor sammenlignet med foregående år.

Selskapet har det siste halvannet året også mer enn doblet antall ansatte. Det har gitt tilsvarende økte lønnskostnader, inkludert aksjeopsjoner til ansatte.

Resultatet ble et tap før skatt på 75 millioner kroner, og et årsunderskudd på 60 millioner kroner i 2017.

Gelato-sjefen mener 2017-tallene isolert sett er underordnet.

– Det viktige med 2017 er at vi bygget et globalt nettverk, fikk ombord ekstremt flinke kolleger fra hele verden og inngikk avtaler med noen av de råeste kundene i verden. Det er nå reisen for alvor starter for Gelato, sier Müller-Hansen.

Mobil kontroll

I 2017 entret Gelato markeder som Brasil, Russland, India, Kina og Chile.

Gelato-sjefen har tidligere varslet at han ville ofre resultatene for å kapre nye land.

– Muligheten til å kontrollere et globalt trykkerinettverk fra mobilen gir en sterk vekstposisjon som er vanskelig å kopiere, sa Müller-Hansen til DN på denne tid i fjor.

Gelato er en trykkeritjeneste som retter seg mot både privat- og bedriftsmarkedet.

For privatpersoner trykker selskapet blant annet invitasjoner, takkekort og fotobøker, som har vært grunnlaget for selskapets suksess. For bedrifter kan det ta hele trykkerijobben, for eksempel knyttet til brevark, visittkort, rapporter med mer.

Gryende konsumentvekst

Det er fortsatt konsumentmarkedet som sørger for mesteparten av selskapets driftsinntekter.

– På bekostning av konsumentvekst, tar vi våre ressurser og bygger en løsning som globale aktører kan bruke. Det vi bygger er «beautiful» og superkraftfullt, sier Müller-Hansen til DN.

Selskapet ble i juni ferdig med en stor del av sitt globale faktureringssystem, som siden 2015 har vokst til å dekke seks milliarder mennesker.

Forretningsmarkedet har imidlertid et potensial som er 20 ganger større enn privatmarkedet, påpeker Gelato-sjefen.

– Når får vi globale leads av selskaper som ønsker tilgang til dette nettverket, sier han til DN.

Gelato mener dets skybaserte modell kutter transporten med 90 prosent og halverer mengden som trykkes, fordi mye i dag trykkes sentralt i store kvanta og blir utdatert mens det ligger på lager.

I fjor økte antallet globale aktører i kundebasen fra seks til 70.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Hverken jeg eller kona har lyst til å sove her og få et hus i hodet
I april falt balkongen ned - nå tror kommunen hele huset i Orreskogen i Holmenkollen kan kollapse
02:13
Publisert: