50 år etter månelandingen er det nå store planer for en ny periode med bemannet romferd, både til månen og til Mars. Først skal det etableres en helt ny romstasjon – Lunar Orbital Platform Gateway (LOP-G) – som skal gå i bane rundt månen, og de første delene skal være på plass allerede i 2022.

I første omgang planlegger Den europeiske romfartsorganisasjonen (Esa) en ubemannet månelanding, Heracles, som skal lande på månens bakside nær sørpolen i 2026. Og nettopp her kan Prototech i Bergen komme til å spille en viktig rolle. Nå har nemlig selskapet med litt i overkant av 40 ansatte vunnet en kontrakt med Esa for energilagring på månen. Energiløsningen skal leveres med Airbus og Air Liquide som underleverandører, opplyser daglig leder Bernt Skeie i Prototech.

Brenselcellen er et lukket sløyfesystem der en solenergidrevet elektrolysator produserer hydrogen og oksygen fra vann. Enegien lagres for senere bruk om natten. I løpet av månenatten tilføres hydrogen og oksygen brenselcellen for å generere elektrisk kraft og varme. Vann er avfallsproduktet. Dette vannet blir gjenvunnet og gjenbrukt når den beskrevne syklusen gjentas.
Brenselcellen er et lukket sløyfesystem der en solenergidrevet elektrolysator produserer hydrogen og oksygen fra vann. Enegien lagres for senere bruk om natten. I løpet av månenatten tilføres hydrogen og oksygen brenselcellen for å generere elektrisk kraft og varme. Vann er avfallsproduktet. Dette vannet blir gjenvunnet og gjenbrukt når den beskrevne syklusen gjentas. (Foto: Illustrasjon: Prototech)

– Det er veldig spesielt og gledelig at vi som liten aktør får være hovedleverandør med to så store underleverandører som samarbeidspartnere. Dette viser at vi har fått en posisjon i dette markedet, sier han.

Kontrakt verdt fire millioner

Kontrakten har en total ramme på cirka seks millioner kroner, derav cirka fire millioner til Prototech.

– Kontraktsbeløpet er relativt lite, og det ville ikke vært mulig å gjennomføre prosjektet uten synergi med våre andre aktiviteter. Vi har et pågående prosjekt med en ramme på cirka 30 millioner kroner for å utvikle lignende teknologi for telekom-satellitter finansiert av Esa med støtte fra Norsk Romsenter, og dette er helt avgjørende for å kunne gjennomføre «Lunar Night Survival» effektivt og forsvarlig, forklarer Skeie.

For å kunne leve på månen i lengre perioder er det nødvendig å holde utstyr og boligenheter varme gjennom «månenatten». På månen finnes det ikke en permanent «Dark side of the moon», men alle steder vil oppleve en halv månesyklus med mørke, der temperaturen kan gå ned mot 200 minusgrader. Om bord i fartøyet Heracles vil det være et ubemannet kjøretøy (rover) som skal kjøre rundt på månen og hente prøver fra ulike steder.

Bernt Skeie er direktør i Prototech
Bernt Skeie er direktør i Prototech (Foto: Eivind Senneset)

For å få nok tid til å hente prøvene må man bruke flere «månedager», og da må man også kunne overleve «månenettene».

Skeie sier at Esa derfor ønsker å få utviklet teknologi for å overleve gjennom lange, kalde perioder. Teknologien skal brukes i første omgang for Heracles, men også i fremtidige bemannede romferder.

– Batterier vil veie altfor mye, og man vil også unngå radioaktive kilder for å lage varme. Energilagringssystemer med elektrolysør og brenselceller har potensial for å kunne lagre nok energi i et kompakt og lett system, og er valgt av Esa som den mest lovende teknologien, sier Bernt Skeie.

Romferge og romstasjon

Prototech har lang erfaring i å utvikle brenselcellebaserte energisystemer, både for romfart, maritime og landbaserte anvendelser.

– Vi har erfaring fra leveranser av utstyr både til romfergen og den nåværende romstasjonen, og nå leverer vi utstyr til romfartøyet Orion, som skal brukes til å levere utstyr til den nye romstasjonen. Da Esa lyste ut konkurransen for å utvikle «Lunar Night Survival»-teknologien tok Airbus og Air Liquide Advanced Technologies (ALAT) kontakt med oss for å gå sammen om å lage anbud. Og vi vant i samarbeid med de to industrigigantene i stor konkurranse med andre europeiske aktører, opplyser Skeie.

Systemet de utvikler består av en elektrolysør, en brenselcelle og et lagringssystem for gass, i tillegg til komponenter og styringssystem som er nødvendig for at systemet skal fungere automatisk.

«Et solid skritt på veien»

Deltagerne fra Airbus er en del av teamet som planlegger månelandingen Heracles, og utviklingen av Prototechs system foregår i tett dialog med dem. ALAT har spisskompetanse på gasslagring og brenselceller og bidrar med kompetanse på disse områdene. Selve systemet vil bli utviklet, bygget og testet hos Prototechs oppgraderte energilab.

– Så nå blir det månelanding på dere?

– En månelanding hadde jo vært veldig stilig, men det er fortsatt en lang vei å gå og vi er avhengig av å få finansieringen på plass i årene fremover. Men å vinne denne kontrakten er helt klart et solid skritt på veien mot at nettopp vår energiløsning blir brukt hvis Heracles etter planen lander på månen i 2026. Vi befinner oss i en god posisjon, sier Bernt Skeie. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.