I dag legger Politiets sikkerhetstjeneste frem «Nasjonal trusselvurdering 2022», den nyeste utgaven av sin årlige oversikt over de viktigste truslene mot Norge.

Mer fokus på politikerne

PST skriver i rapporten at etterretningstrusselen mot utenrikstjenesten er forhøyet som følge av Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd. Dette skal gjelder spesielt på det digitale området og har sitt utspring i spesielt to land: «Trusselen vil hovedsakelig komme fra Kina og Russland. Vi vet samtidig at aktører tilknyttet andre land også har utført nettverksoperasjoner mot Norge. Målet for disse operasjonene har ikke nødvendigvis vært å svekke Norge, men å styrke eget handlingsrom i eller opp mot Sikkerhetsrådet» heter det i årets trusselvurdering.

Det nye nå er at PST mener Kina har valgt å fokusere mye mer på norske politiske forhold i sin hackingvirksomhet, såkalte nettverksoperasjoner, etter normaliseringen av det bilaterale forholdet mellom Norge og Kina.

Bruker vanlige sivile

«Dette er en endring fra tidligere, hvor en større andel av operasjonene var rettet mot teknologivirksomheter. Det er sannsynlig at kinesiske digitale trusselaktører har fått i oppdrag å kartlegge norske politikere og andre som kritiserer Kina» skriver PST, som mener det økte fokuset på norske beslutningsprosesser kan være et resultat av Kinas økte utenriks- og handelspolitiske interesser i Europa.

Kinas spionasjevirksomhet vies ekstra oppmerksomhet i årets trusselvurdering. Her fremhever PST at Kina gjør omfattende bruk av vanlige, sivile personer – i tillegg til nettverksoperasjonene.

– Kinesiske myndigheter har styrket sin kapasitet til å utføre påvirkningsoperasjoner i Norge. Dette ser vi gjenom en del åpne tiltak, samt gjennom bruk av fordekte tiltak via foreninger, interesseorgansiasjoner eller i det digitale rom, sier PST-sjefen Hans Sverre Sjøvold.

– Som følge av denne utviklingen må norske virksomheter og enkeltaktører de kommende årene påregne å møte både direkte så vel som indirekte trusler i spørsmål som angår kinesiske kjerneinteresser.

PST-sjefen peker blant annet mot risikoen innen forskning og akademia.

– Vi snakker om stater hvor individ og stat og politikk er ett og hvor kravet om lojalitet mot staten er veldig høy, sier Sjøvold.

– Det er en fare for at det å være stipendiat, eller i et tungt forskningsprosjekt innen sensitive sikkerhetspolitiske områder, kan få et overslag inn mot lojalitet til egen stat.

«Kinesisk etterretningsaktivitet kjennetegnes av flere særegne forhold som skiller den fra andre statlige aktørers etterretningsaktivitet. Selv om Kinas etterret­ningstjenester er sofistikerte og teknisk avanserte, benytter de seg samtidig i stor grad av sivile personer med tilgang til infor­masjon. Disse bruker sin posisjon frivillig eller under press» skriver PST. Dette rammer ifølge sikkerhetstjenesten kinesiske enkeltindivider og virksomheter, som må stå til tjeneste for den kinesiske staten, står det i rapporten.

Teknologiselskapenes rolle

«Enhver kinesisk borger eller virk­somhet kan ifølge kinesisk lovverk pålegges å samarbeide med landets etterretningsapparat. Det betyr at aktører som i utgangspunktet har legitime hensikter, kan beordres til å innhente informasjon på vegne av partistaten» skriver PST. Tjenesten viser til at Kina ikke skiller på privat sektor, stat og parti og til den omfattende statlige kontrollen over privat næringsliv.

– Alle, fra myndigheter til næringsliv skal bidra i kinesisk utenrikspolitikk. 9 av 10 av de 500 største selskap i Kina har nå partikomiteer som involverer seg i investeringer, veivalg og tilsettinger. Det samme gjelder mange utenlandske selskaper i disse selskapene, sa E-sjefen, viseadmiral Nils Andreas Stensønes da de hemmelige tjenestene presenterte sine nyeste trusselvurderinger fredag.

– Den kinesiske sikkerhetsloven sørger for at alle samfunsaktører kan pålegges å delta i Kinas etterretningsarbeid. Dette gjelder blant annet industrier, akademia og kinesere i utlandet, sier E-sjefen.

«Kinesiske myndigheter har dessuten en strategisk kam­panje for å involvere kommersielle teknologiselskaper i militær moder­nisering. Resultatet er at det er svært utfordrende å skille mellom rent kommersielle aktører og aktø­rer som utnyttes til etterretningsformål. Tilsvarende er det vanskelig å avklare hvorvidt et selskap støtter opp om Kinas menneskerettighets­brudd eller militære opprustning» skriver PST.

Påvirkning mot Norge

Kina driver også med påvirkningsaktivitet rettet mot Norge, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste.

«PST kjenner til at aktører tilknyttet kinesisk etterretning benytter både lovlige og ulovlige metoder for å innhente informasjon i Norge. Dette er informasjon som også kan brukes i påvirknings­øyemed. I inneværende år kan vi forvente slik innhentingsaktivi­tet mot saker og enkeltindivider som kan ramme det kinesiske kommunistpartiets interesser» advarer PST.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet mener Kinas dominans på verdensmarkedet innenfor bestemte teknologiområder med rimelig teknologi av høy kvalitet, er blitt en utfordring for sikkerheten, mener NSM. Sikkerhetsmyndigheten mener det er et problem at enkeltpersoner og selskaper kan pålegges å samarbeide med, og utlevere informasjon til kinesisk etterretning.

«NSM legger til grunn at en stor del av kinesiskprodusert teknologi vil kunne benyttes som en plattform for innhenting av ulovlig etterretning til fordel for Kina» heter det i årets trusselvurdering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.