– Pakistan er et av landene vi er oppmerksomme på, sier PST-sjefen Hans Sverre Sjøvold til DN. Han advarer om at Pakistan er blant landene som prøver å få tak i kunnskap i Norge for å utvikle egen våpenindustri.
– Det kan også være annen kommersiell aktivitet som gir konkurransefortrinn, sier Sjøvold
Mandag la PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet frem sine ugraderte trusselvurderinger.
– Russiske, så vel som andre lands tjenester vil forsøke å samle inn sensitiv informasjon om strategier og satsingsområder, produktutvikling og teknologisk innovasjon innen sektorer som energi, olje- og gass, maritim teknologi, elektronisk kommunikasjon, forsvars- og flerbruksteknologi, kryptologi og romsektoren, sa PST-sjefen, som pekte på Pakistan i samme åndedrag som Russland, Kina og Iran.
Rettet mot norske virksomheter
Flere stater vil i 2021 forsøke å skaffe teknologi i Norge som de ikke har lov til å kjøpe, på grunn av eksportkontrollregelverket og vestlige sanksjoner, mener PST.
I 2018 fastslo PST at Pakistan «vil være en hovedaktør bak ulovlige og fordekte anskaffelsesforsøk rettet mot norske virksomheter». I år peker PST på Pakistan som en av de fire største truslene når det gjelder forsøk på å utnytte norske utdannings- og forskningsinstitusjoner gjennom ulovlig kunnskapsoverføring.
-Det er noen nasjoner som er aktive. De som er interessert i å utvikle ulike former for våpen og trenger tilgang til våpenteknologi vil være interessert i å hente den fra andre land i den grad de ikke har det selv. Her er Pakistan et aktuelt land. Man kan enten hente ut informasjon, eller gjennom samarbeid innen forskning og akademia. Det kan også skje gjennom ulike oppkjøp av bedrifter, sier Sjøvold til DN.
Vil advare mot trusselen
– Mener PST at Pakistan er en trussel i norske utdannings- og forskningsinstitusjoner?
– Det er ikke det jeg mener. Vi advarer i sammenheng tilgang til avansert kunnskap og teknologi og sensitive prosjekter innen forsvarsteknologi som det jobbes med i norske utdannings- og forskningsinstitusjoner, sier Sjøvold.
– Noen har kontakt med egne lands etterretningstjenester, legger han til.
– Det er en viss varsomhet mot personer med tilknytning til Iran, Russland og Kina allerede. Blir dette nå rettet mot personer med tilknytning til Pakistan?
– Når vi nevner dette, er det bare for at de aktuelle institusjonene som kan føle seg aktuelle, skal bli oppmerksomme på det. Vi har en del som tar kontakt og er oppmerksomme, sier Sjøvold.
«Russland, Kina, Iran og Pakistan vil utgjøre den største trusselen. I landene som representerer en særskilt utfordring, er det som regel nære bånd mellom den sivile forskningen og militære forskningsprogrammer» heter det rapporten.
Skadepotensialet karakteriseres som «betydelig», og PST mener dette vil kunne påvirke trusselen mot Norge og dets allierte.
«Forskningsopphold i utlandet blir brukt for å sikre seg nødvendig kunnskap om utviklingen av slike våpenprogrammer. Både under og etter opphold i Norge kan forskere bli presset til å bruke, den kunnskapen de har ervervet til utvikling av militære våpensystemer. Skadepotensialet ved ulovlig kunnskapsoverføring er betydelig».
DN var i kontakt med den pakistanske ambassaden mandag, men har foreløpig ikke fått kommentar fra myndighetene.
IS i Europas randsoner
Pakistan er tidligere blitt fremhevet av E-tjenesten som ett av landene hvor terrororganisasjonen IS, også kjent som Isil, fremdeles har aktive medlemmer, og som kan videreføre strategien. E-sjefen, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sa under presentasjonen mandag at terrortrusselen fra islamistiske terrororganisasjoner slett ikke er over.
Den koordinerte innsatsen mot terror er blitt skadelidende som følge av rivaliseringen mellom stormaktene, mener E-tjenesten.
– Isil og al-Qaida er ikke slått. I 2020 økte antallet islamistiske terrorangrep i Vesten for første gang siden 2017. Karikaturstriden blusset opp igjen i september i fjor. Isil har endret strategi etter at de ble territorielt slått og bygger seg opp utenfor sine tradisjonelle kjerneområder, deriblant i Europas randsoner, sa Stensønes.
Terrortrusselen anses som moderat, men PST-sjefen peker på IS-sympatisører som snart slipper ut av norske fengsler.
– Det er ingen tvil om at vi nå står overfor utfordringer knyttet til løslatelse av IS-fanger fra ulike europeiske fengsler. Vi har noen av dem her. Spørsmålet er om de vil gå tilbake til sin ekstreme aktivitet etter løslatelsen, sier Sjøvold.
Kan prøve å påvirke valget
Kina og Russland holdes frem som de største etterretningstruslene mot Norge, og det understrekes at stadig mer av den fiendtlige aktiviteten skjer i det digitale rom.
«Stortings- og sametingsvalget til høsten er et nærliggende tilfelle der Norge kan bli utsatt for forsøk på påvirkning» skriver Etterretningstjenesten i rapporten.
Valg i andre land har vært utsatt for nettverksoperasjoner, provokasjoner og koordinert spredning av desinformasjon, heter det. Mer begrensede alternativer kan inkludere skjevt vinklede nyhetssaker og desinformasjon i sosiale medier.
– Norge står overfor et trusselbilde som treffer på tvers av sektorer. Statssikkerheten og samfunnssikkerheten blir stadig tettere knyttet sammen, og såkalte sammensatte virkemidler blir mer utbredt, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding.
Sjikane
PST fastslår i sin rapport at norske myndighetspersoners trygghet er under press.
«Ytringer som fremmer myndighetshat og bruk av vold mot politikere, er en økende bekymring. Myndighetshat, sjikane, personlig uthenging og truende ytringer mot enkeltpersoner på sosiale medier er blitt dagligdags.»
Under covid-19-pandemien har forskjellige former for hacking blitt en viktigere metode for innhenting av informasjon.
«Krisen har påvirket hvordan arbeidslivet organiseres, hvordan mennesker omgås og hvilke muligheter de har til å forflytte seg. En større del av aktiviteten i samfunnet skjer på digitale plattformer, og muligheten for å hente ut store mengder informasjon har økt» skriver Etterretningstjenesten.
Også Norges innpass i FNs sikkerhetsråd byr på utfordringer: «Norges medlemskap i 2021–2022 vil sannsynligvis føre til økt etterretningsaktivitet for å skaffe innsyn i ulike norske politiske posisjoner.»
Sammensatte virkemidler
Denne typen trusler kan påføre staten og samfunnet svært stor skade, heter det.
Det er særlig såkalte datanettverksoperasjoner som trekkes frem. Dette er en form for hackerangrep der en fiendtlig aktør søker å få tilgang på noens beskyttede datasystemer.
– Med stor grad av anonymitet og mulighet for benektelse, kan sensitiv informasjon stjeles eller manipuleres, og kritisk infrastruktur forstyrres eller ødelegges, skriver PST.
Stortinget ble rammet av et slikt angrep i fjor, der PST mente Russland sto bak.
Foruten beslutningstagere og forsvar er kritiske sektorer som energi- og vannforsyning, jernbane og luftfart, bank og finans, helse, samt elektronisk kommunikasjon utsatt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.