– Vi har ikke levert ennå. Det er vi veldig klar over, sier gründer Magnus Haug Wanberg (32) i Remarkable.
Wanberg snakker på videooverføring fra New York. På bordet foran skjermen med ansiktet hans ligger det nye nettbrettet gründerselskapet håper skal gjøre papir overflødig en gang for alle.
I skjermen er det elektronisk blekk, det samme som brukes i lesebrettene til Kindle. Den store forskjellen er at du kan skrive og tegne på Remarkable, med en opplevelse som ligger svært nær det å skrive på papir.
Fant kritisk feil
At et norsk gründerselskap lanserer forbrukerelektronikk er en sjeldenhet. Og forhåndsinteressen har vært stor.
Mer enn 36.000 eksemplarer er forhåndssolgt, tilsvarende 137 millioner kroner. BBC og store teknologisider som Techcrunch, The Verge og Engadget har gitt prosjektet oppmerksomhet.
De første nettbrettene skulle egentlig vært sendt ut til kunder fra fabrikken i Kina i slutten av august. Men i testingen dukket det opp flere mindre feil, såkalte bugs, og også en kritisk feil i programvaren, som under enkelte omstendigheter gjorde at operativsystemet krasjet. DN fikk selv oppleve feilen under sin testing av produktet for to uker siden.
– Vi fant feilen, har oppdatert programvaren og verifisert at den er borte, sier Wanberg.
Han understreker at det ikke er funnet feil i maskinvaren, de fysiske komponentene.
Resultatet er at lanseringen er utsatt med over to uker. Planen nå var å begynne utsendelsen av 11.000 av de 36.000 forhåndssolgte enhetene innen utgangen av denne uken. Nå er dette utsatt til neste uke, forteller kommunikasjonssjef Henrik Gustav Faller (33), som tidligere jobbet i Opera.
«Vi har tre skudd på mål»
Finnes det håp om tilgivelse for et gründerselskap om lanseringen går feil?
– Det er et spørsmål vi stiller oss selv. Jeg tror på tilgivelse. Jeg tror på folk, hvis du forteller hva som skjer, hvorfor det skjer og hva som er planen for å fikse det, sier Wanberg.
Og fortsetter:
– Veldig mye i livet handler ikke om akkurat hva det er, men hvordan man håndterer det. Det gjelder om det er kansellerte flyvninger eller feilslåtte produkter. Du må håndtere det med god kommunikasjon, legge frem en plan for veien videre, legge deg flat og ta kostnadene som kommer av det.
Selskaper som forhåndsselger tilsynelatende nyskapende produkter uten å levere på løftene, er blitt et gjentagende fenomen til det punktet at det har fått et eget navn: vaporware, satt sammen av de engelske ordene for damp og maskinvare.
– Det er en sånn grådighetsfeil. Det lages mye falske prototyper, som for det første er misvisende, men også ulovlig i markedsføringsøyemed. Det er viktig å unngå den hypen. Vi er ærlige på hva som skjer og hva som er utfordringene. Vi tror det kan bygges opp et selskap på de verdiene, sier Wanberg.
DN har gått gjennom litt over 100 tilbakemeldinger som har kommet på Remarkables egne nettsider og Facebook-side etter at selskapet fortalte at de måtte utsette lanseringen.
Av tilbakemeldingene med et klart standpunkt, er omtrent 60 prosent positive og 40 prosent negative.
Ved å sende ut produktet til en tredjedel av kundene om gang over nesten to måneder håper også gründerne å minimere risikoen for en feilslått lansering.
– Vi har tre skudd på mål, sier Wanberg.
Service-paradokset
– Det er ikke heldig. Det er aldri heldig å ikke holde det du lover, sier høyskolelektor Nina Helen Ronæs som underviser i markedsføring og forbrukeradferd på Handelshøyskolen BI
Hun mener mye står og faller på en vellykket lansering for selskapet.
– I tillegg er det et nytt produkt. Når Norwegian tuller det til med kanselleringer, kommer de seg opp igjen fordi de har en historikk og en sterk merkevare å lene seg på. Det har ikke et gründerselskap, for merkekjennskapen er svært lav og knyttet til det ene produktet. Sånn sett er de sårbare, sier Ronæs.
Hun er samtidig enig i gründernes analyse:
– Håndteringen er helt avgjørende, og viktigere enn hvor stor feilen er i utgangspunktet, sier Ronæs.
En bedrift eller et produkt kan paradoksalt nok komme styrket ut av at noe går galt – gitt at man håndterer det riktig, mener Ronæs.
– Det heter service-paradokset, som det forskes en del på. Forskere er riktig nok uenige med hverandre om det er reelt, sier hun.
Teknologien som tok tid
Elektronisk blekk er en mer enn 20 år gammel teknologi, og Amazons første Kindle ble lansert for nesten ti år siden.
At det har tatt så lang tid å gå fra lesebrett til digitale notatblokker, handler i stor grad om én ting: treghet.
– Å vente 0,2 sekunder på å bla en side, er uproblematisk. Men å vente 0,2 sekunder på blekket fra en penn, det er et kjempeproblem. Vi teller millisekunder med to desimaler når vi tenker treghet, sier Wanberg.
Fra pennen berører skjermen må signalet først registreres der, gå gjennom operativsystemet, prosesseres i applikasjonen og så ta samme veien ut igjen.
Og der en vanlig dataskjerm består av lys som kastes mot fargekrystaller, er det fysiske «blekkpartikler» som skal bytte plass når Remarkables skjerm går fra hvitt til svart.
Sony lanserte tidligere i sommer en konkurrent med sitt Digital Paper-produkt, men ellers er det få lignende produkter på markedet.
– I slutten av 2015 fikk vi det store gjennombruddet, forteller Wanberg.
Gründerne dro til E Ink, selskapet startet av de amerikanske oppfinnerne av elektronisk blekk, som de i 2009 solgte for 450 millioner dollar til Taiwanske Prime View.
– Det ble helt stille da de skjønte at et lite norsk selskap hadde løst problemet de hadde slitt med i så mange år, sier Wanberg.
E Ink produserer nå noen av skjermkomponentene til Remarkable.
At problemet lot seg løse i lille Norge mener Wanberg handler om talentet som allerede finnes her, men har vært bundet opp i industrien. Selskapets tekniske direktør er utdannet oljeingeniør.
– Vi føler ikke noe behov for å dra til USA etter talent. Oljeingeniørene er noen av de beste som finnes, med de kravene som stilles der. Det å skape en bro over fra oljen er noe vi tror på, sier Wanberg.(Vilkår)
