Klimakrisen har forsterket ropet etter en «sirkulær økonomi»: En verdensorden der vi bruker ressursene mer effektivt, der gjenbruk og resirkulering erstatter nye råstoffuttak, og der vi dekker materielle behov ved å kjøpe tjenester fremfor å eie «ting». Kort sagt: en økonomi der redusert råvareforbruk er en hovedvei til lønnsomhet.

Også forsøplingen av havet gjør temaet hyperaktuelt. Med sin vektlegging av ombruk, re-fabrikkering og gjenvinning, hindrer en sirkulær økonomi at ressurser går tapt. I tillegg sikrer den at produkter og tjenester har høy kvalitet og verdi lengst mulig.

Ifølge EU blir sirkulære verdikjeder viktige for fremtidig sysselsetting. Men hva med Norge? Kan landet vårt bidra til å holde ressurser lenger i omløp, når vi eksporterer brorparten av råvarene vi høster?

Snart 50-årige Tomra – pionér på panteautomater og i dag en av verdens ledende aktører på sensorsystemer for optimal ressursutnyttelse – er et godt eksempel på at også vi kan.

For å fremme både klima, miljø og næringsutvikling, bør Norge derfor spørre seg: Hvordan kan vi utvikle et nytt Tomra, og aller helst flere?

Vi som forsker på feltet, er ikke i tvil om svaret: «Stimulér til samarbeid over tradisjonelle sektorgrenser – innenfor industrien og på tvers av skillelinjer mellom offentlige og private aktører, og mellom næringsliv og forbrukere».

Omstillingen til en sirkulær økonomi vil nemlig stå og falle med at bedrifter, forbrukere og myndigheter løfter i flokk. Relasjonene som er bygget i trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstagere og myndigheter, gir Norge konkurransefordeler nettopp på arenaer for fellesløft. Dette fortrinnet kan gjøre oss til en sirkulær foregangsnasjon, selv om vi er et råvareland i periferien.

Tomra er et bevis på at utradisjonelt samarbeid er viktig. Rundt sensorteknologi har selskapet utviklet sorteringsløsninger med bruksområder som spenner fra avfall til mat. Samtidig jobber firmaet strategisk langs hele verdikjeden, ved å fremme bruk av gjenvunne materialer overfor produktprodusenter.

Skal Norge få flere sirkulære gullvinnere, bør private og det offentlige i fellesskap eksperimentere med nye samarbeidsformer. Dette kan bidra til å fjerne regulatoriske barrierer, som unødvendig strenge materialkrav, og stimulere til innføring av miljøstandarder.

For å gi arbeidet retning, bør Norge utarbeide en nasjonal strategi for sirkulær økonomi.

Av sirkulære prosesser dekker Tomra gjenvinning og resirkulering. Overgangen til sirkulær produksjon krever i tillegg massiv satsing på ombruk, reparasjoner og design som forlenger produkters liv. Pluss nytenkning om hva vi produserer, materialvalg og smartere bruk av produkter.

Heldigvis er Tomra ingen enslig svale i den norske sirkulære økonomien. Her inngår Hydro, en stor omsmelter av aluminium. Her inngår også Yara, som blant annet utvikler teknologi for å trekke ettertraktede, sjeldne jordartselementer ut av selskapets gjødselråstoff.

Møbelkonsernet Flokk kombinerer lang levetid med lavt miljøfotavtrykk, selger stol som tjeneste og bruker resirkulert materiale og gjenbrukte deler i sin stolfabrikk på Røros. I Rana omgjør Mo Industripark avfall og overskuddsenergi fra én bedrift til innsatsfaktorer i nabobedriften.

Plasto på Åndalsnes bruker gjenvunnet plast i produksjon av komponenter til fiskemerder, gjennom avansert teknologi for sprøytestøping.

Også gulvspesialist Tarkett, med fabrikker i Sverige og forhandlernett i Norge, går forbilledlig til verks. Konsernet tilbyr gulv både som produkt og tjeneste. I råstoffmiksen utnytter selskapet andres avfall, deriblant glassbiter og fiskegarn som ikke lenger er brukelige.

Jo flere som satser som disse, jo større blir gevinstene i form av reduserte søppelberg, kutt i klimagassutslipp og bedre ressursutnyttelse. Samtidig vil nye serviceverksteder og tjenester knyttet til leasing, bruktsalg og rådgivning for gjenbruk/resirkulering skape nye arbeidsplasser som kan veie opp for redusert nysalg.

Mange byggeklosser må på plass i en sirkulær økonomi. Trolig er nye samarbeidsformer det viktigste. Samarbeid mellom aktører må til om vi som nasjon skal forstå – og deretter klare å rive – barrierene vi i dag står overfor.

Her ser vi også at kunnskapsgapet er størst. Dette området må både teknologer, økonomer og samfunnsvitere fylle med ny innsikt og ta fatt i sammen. I tillegg må partene i arbeidslivet mobiliseres til å utforske hvordan slike innovative samarbeidsmodeller kan utvikles og tilpasses for å gjøre Norge grønnere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.