Når Skatteetaten i disse dager pløyer gjennom hundretusener av skattemeldinger på jakt etter feil, leter den ikke i blinde. Etaten har hjelp av en robot, som analyserer hauger av data og finner ut hvor det sannsynligvis er noe galt. 

– De får 71 prosent treff på dem som sjekkes, sier Tore Tennøe i Teknologirådet, som nå publiserer rapporten «Denne gangen er det personlig» (ekstern lenke).

Lignende analyser gjøres verden over for å effektivisere eller hjelpe innbyggere ved å forutse problemer. Blant annet hevder New Zealand å ha redusert antall aleneforeldre på sosialstøtte ved å la roboter fange opp hvilke ungdommer som sliter i alderen 17 til 19, ifølge rapporten.

Stat inspirert av næringslivet

Som tittelen på Teknologirådets rapport antyder, handler det om å bruke våre data. Det må til for å redde fremtidens velferdsstat fra å knekke under sin egen vekt, mener Tennøe. I rapporten har de trukket frem teknologi som allerede er i bruk, privat eller offentlig, i Norge eller globalt. De peker på tre hovedtrender:

  • Selvbetjening, etter modell fra Ikea.
  • Personlig tilpasning, som hos Amazon.
  • Analyser som kan spå fremtidens utvikling.

Selvbetjening har vært et viktig tema for staten i mange år, men ifølge Tennøe er dette bare første steg i utviklingen.

– Selvbetjening av offentlige tjenester har hittil vært mest skjemautfylling. Det vi snakker om, er å utføre selve tjenestene også, sier han.

For eksempel kan få minutter bety forskjellen på liv og død ved et hjerteinfarkt. Derfor har man i London fått tjenesten GoodSam, der trente frivillige kan trå til hvis de er nærmere pasienter enn ambulansen. Et annet eksempel er Oslo kommune, der kronisk syke kan ta nødvendige målinger hjemme. DN har tidligere omtalt hvordan dette ofte er populære tiltak, fordi folk slipper å reise, det kan gi hyppigere målinger og redde folk fra sykehusinfeksjoner. Og det sparer ressurser.

– Oslo-prosjektet har fått ned antall liggedøgn på sykehus med en tredjedel, sier Tennøe.

Må prøve og feile

Selvbetjening går også hånd i hånd med personlig tilpasning, som Amazon er kjent for. Hos Amazon får man anbefalinger basert på tidligere kjøp og folk med samme interesser som deg. Lignende prinsipper er tatt i bruk for å gjøre arbeidsformidlingen mer effektiv i Tyskland. Det kan også benyttes i helsevesenet for å plukke ut folk i risikogrupper for tester, påpeker Tennøe.

Men for å finne ut hva som fungerer og holde følge med teknologiutviklingen i det private, må staten gå lære seg å eksperimentere, mener Tennøe.

– Google sier de gjør 12.000 eksperimenter årlig. Offentlig sektor må eksperimentere mye mer med digitale tjenester, og det må gjøres systematisk, så ikke alt forsvinner når det går slutt på de tildelte midlene, sier Tennøe.

Rapporten anbefaler at arbeidet profesjonaliseres i en sentral enhet som skal pushe de andre etatene i gang med nye prosjekter, etter modell fra blant annet Storbritannia.  

Tennøe sier digitale tjenester gjør det mulig å prøve ut hva som fungerer i liten skala og få svar fortere. Men det innebærer en viss risiko, og vil kreve et soleklart signal fra toppen – altså fra statsministeren – om at dette er ønskelig og nødvendig. 

Mektig stat

En stat som systematiserer data om borgerne, kan yte bedre service, men den får også kunnskap om den enkelte.

– Det kan bli en fryktelig mektig stat?

– Ja, og derfor må vi ha en digital samfunnskontrakt som gir innbyggerne kontroll over hva slags data man har om dem, hva slags analyser som gjøres på dem og anledning til å reservere seg så langt det er mulig, sier Tennøe.

Han mener velferdsstaten generelt har som mål å inkludere og hjelpe innbyggerne, men staten tar også beslutninger som kan ha negative effekter for individene, ikke minst straff. I USA er roboter blitt brukt til å vurdere sjansen for at kriminelle begår nye forbrytelser, og i noen eksempler har roboter trolig hindret prøveløslatelser.

– Dette er en bruk av prediksjon på personnivå som vi ikke foreslår, sier Tennøe.

Han sier de typisk anbefaler analysemåter som tilpasser tjenester til grupper, eller for eksempel kan fortelle i hvilke områder og når politiet bør patruljere.

Rapporten legger også opp til at Riksrevisjonen og Datatilsynet må bygge seg opp kompetanse for å føre tilsyn med hvordan avanserte dataanalyser gjør valg som kan få stor betydning for folks liv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Landet der «alle» går til psykoanalyse
I Argentina er det like legitimt å løpe fra jobb for «å rekke analysen» som å hente barn i barnehagen. Ikke noe annet land kan måle seg med den argentinske tettheten av psykologer.
05:60 Min
Publisert: