«Burde økonomer være mer bekymret for kunstig intelligens?» spør forfatterne av en fersk rapport om temaet fra økonomibloggen Bank Underground. Bloggen drives av personer med tilknytning til Englands sentralbank, Bank of England.

Konklusjonen i rapporten er et klart og tydelig «ja».

«Økonomer bør seriøst vurdere muligheten for at millioner av mennesker kan risikere arbeidsledighet om disse teknologiene blir tatt i bruk i bred skala.»

Rapporten viser til følgende argumenter:

  • Robot-økning. Hurtige fremrykk i robot- og automatiseringsteknologi de siste årene har sammenfalt med en sterk økning i ufaglærte jobber. Områder der teknologien tas mest effektivt i bruk i dag på verdensbasis er områder der disse jobbene er utbredt; lagerarbeid, frakt, hoteller, restauranter og jordbruk. 
  • En ny type industriell revolusjon. Den forrige industrielle revolusjonen på 1800-tallet førte til at millioner av jobber gikk tapt, men at flere jobber ble skapt i kjølvannet av teknologisk nyvinning. Det vil ikke nødvendigvis være tilfellet denne gangen. 

«Potensialet for samtidig og rask disrupsjon, sammen med bredden av menneskelige funksjoner som kunstig intelligens kan reprodusere, kan få dyptgående implikasjoner for arbeidsmarkeder», heter det i rapporten, som videre sier at slike teknologiske nyvinninger «per definisjon disrupterer eksisterende forretningsmodeller og resulterer ofte i massive jobbtap i bransjene som påvirkes direkte.»

Industriell revolusjon?

Det argumenteres ofte med at de teknologiske nyvinningene verden står overfor i dag vil ha den samme jobbskapende effekten som den forrige industrielle revolusjonen, da menneskene gikk fra håndverk til automatiserte maskiner drevet av dampkraft.

Norges finansminister, Siv Jensen (Frp), er blant dem som tror på dette

Bank Underground-rapporten forsøker å nyansere dette bildet, og viser til at den teknologiske revolusjonen vi står overfor kan komme til å ramme så mange bransjer samtidig og så fort at hverken økonomien eller samfunnet som helhet rekker å tilpasse seg. 

«Fremskritt innenfor robotteknologi kan føre til at de fleste, om ikke alle, grunnleggende menneskelige funksjoner knyttet til manuelt arbeid plutselig kan bli utført mer effektivt og billigere av maskiner.», heter det i rapporten.

Se for eksempel denne videoen, fra robotteknologiselskapet Boston Dynamics, som viser hvordan roboter kan gjøre enkle oppgaver tidligere forbeholdt mennesker:

Raskere og billigere

Rapporten viser også til den verdenskjente teknologiforskeren og investoren Hermann Hauser og hans teorier om fremtidens teknologiske nyvinninger. Han argumenterer i sin forskning for at teknologiene som ble utviklet under den industrielle revolusjonen for hundrevis av år siden tok lang tid å implementere i samfunnet – som gjorde det mulig å tilpasse seg de ulike endringene. Utstrakt bruk av tog krevde for eksempel utbygging av togskinner, som tok årtier å gjennomføre, og bidro dermed ikke til umiddelbar massearbeidsledighet fordi økonomien og samfunnet fikk tid til å tilpasse seg. 

Hauser trekker frem at de siste tiårenes største oppfinnelser, som datamaskiner og internett, i tillegg til fremskritt innen nano- og bioteknologi, har vært mulig å skalere opp til bred bruk verden over på langt kortere tid.

(Artikkelen fortsetter lenger nede)

«Jo raskere teknologien kommer på plass, og jo billigere den kan tas i bruk og jo raskere den kan spre seg – jo raskere og dypere vil hastigheten på tap av arbeidsplasser finne sted og jo mindre tid vil økonomien ha på å skape jobber i sektorer ikke rammet av den nye teknologien.», heter det i rapporten, som viser til at noen typer teknologi – som datamaskiner og internett – utvikler seg «eksponentielt» og i «lysets hastighet».

Omveltninger i finansbransjen

Det har allerede kommet en rekke eksempler på hvordan digitalisering og kunstig intelligens endrer dagens arbeidsmarked, og DN har i en serie artikler omtalt hvordan det kan påvirke finansbransjen. 

I Norge snakkes det mye om de teknologiske utfordringene en rekke bransjer står overfor. DNB-sjef Rune Bjerke sa tidligere i år, som DN da omtalte, at digitalisering og ny teknologi kan føre til at antallet ansatte i banken halveres i løpet av kort tid 

I januar uttalte konsernsjef Finn Haugan i Sparebank 1 SMN at også han ser for seg en mulig halvering av staben i løpet av få år. Konsulentselskapet SAS Institute skrev tidligere i år et innlegg i DN der det anslår at finansnæringen kommer til å halvere arbeidsstokken det neste tiåret som følge av digitalisering og automatisering.

Storbanken Goldman Sachs har for eksempel siden årtusenskiftet erstattet 600 aksjetradere med 200 dataingeniører som gjør jobben for dem ved hjelp av algoritmer og programvare. Nå er det bare to menneskelige tradere igjen i storbanken. Det sa storbankens finansdirektør R. Martin Chavez under en konferanse på det amerikanske universitetet Harvard i januar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.