Syv av ti ledere i nordiske bedrifter frykter at dagens forretningsmodell er utdatert om fem år, men få er villige til å satse tungt, ifølge en undersøkelse Kairos Future har gjennomført på vegne av it-selskapet Tieto.
– Norske bedriftsledere ser på start-ups og ny teknologi som de viktigste driverne for endring, men kun 18 prosent er villige til å foreta investeringer i ny teknologi. Dette er urovekkende, sier Christian Schøyen, sjef for Tieto Norge.
Ifølge deres undersøkelse er kun hver femte norske toppsjef villig til å gjøre «betydelige investeringer» for å ta neste steg digitalt. Det er hårfint høyere enn i Sverige, men svakere enn Finland.
Robotisert – men ikke ferdig
Industrien er ifølge undersøkelsen den sektoren som har lengst tidshorisont for dagens måte å drive på, men for møbelprodusenten Ekornes på Sykkylven har store endringer allerede pågått lenge, og øker i omfang.
– For vår del ser vi endringene tydeligere. Kjøpsprosessene endres i tillegg til at automatisering av produksjon har vært viktig lenge for å ha konkurransekraft, sier Øystein Vikingsen Fauske, direktør for digitalisering og HR i møbelprodusenten Ekornes.
Ifølge Tietos undersøkelse er det bransjer som medier og finans som venter aller raskest endringer. Industrien generelt har litt lenger horisont, men selv der tror halvparten av lederne at forretningsmodellen deres trenger store endringer innen fem år. Hos Ekornes er store deler av produksjonen blitt robotisert, og hele verdikjeden er i gradvis endring.
– Tidligere besøkte kunden gjerne flere butikker før de valgte. Nå starter mange prosessen i digitale kanaler, og vi må jobbe mye med å optimalisere kundeopplevelsen, sier Fauske.
Kampen om kundene begynner altså lenge før de dukker opp i en av de 3500 butikkene Ekornes selger gjennom. Fauske forteller at de også har fokus på større datamengder for å forstå brukeradferd og tilpasse strategien.
– Vi velger å se det som en mulighet. Vi har sterke produkt- og merkenavn og digitale verktøy forbedrer vår mulighet til å kommunisere våre produktfordeler, sier Fauske.
Fremover er han også spent på hva det betyr for dem at netthandelskjempen Amazon har begynt å etablere seg innen møbler.
Tredoblet antall digitaldirektører
Ifølge Tietos undersøkelse tror hele 82 prosent av de nordiske toppsjefene at deres verdikjede blir drastisk endret de neste årene. Også internasjonalt er det tydelig at trykket nå øker, og det påvirker sammensetningen av toppledelsen.
I 2015 hadde bare 150 av verdens 2500 største børsnoterte selskaper egne folk i toppledelsen med ansvar for digitaliseringsstrategien, en såkalt «Chief Digital Officer». Året etter var tallet 475 – altså er to av tre ansatt etter 2015, viser en opptelling foretatt av revisjonsfirmaet PwC.
Fauske i Ekornes er eksempel på denne trenden. Han fikk denne nyopprettede stillingsbetegnelsen i fjor vår.
– Digitalisering møter deg ikke bare på ett område, men på tvers av selskapet, og da kan det være fornuftig at en person har hovedfokus på å initiativene og mulighetene som ligger der, sier Fauske.
Selv en heldigital bank som Skandiabanken har nå sett behovet for en egen digitaliseringsdirektør, og er i ferd med å skru om på butikken, påpeker Lars Erik Fjørtoft, digitaliseringsrådgiver og partner i PwC.
– Før handlet det om at it-sjefen ville ha en litt fetere tittel. Nå handler det om å forstå at vi må levere det samme, men på en ny måte og kanskje tjene penger på en annen måte, sier han.
Kan gi opptur
Fjørtoft tror mange vil oppleve at deres gamle inntektsstrømmer skrumper inn – ikke minst hans egen revisjonsbransje, der behandling av bilag har vært en stor inntektskilde, men som er moden for robotisering.
Han mener likevel det ikke er noen grunn til å henge med hodet – det finnes muligheter, for dem som er flinke til å fornye seg.
– Se på betalingsformidleren Nets. Tidligere satt det 500 ansatte på Rommen i Groruddalen og sorterte brevgiro og andre fakturaer. Nå er det ingen som gjør det, men Nets tjener penger som bare det, sier han.(Vilkår)