Sandnes-selskapet Boost AI startet med tre unge menn som sommeren for to år siden ville gjøre noe «stort og skikkelig kult» innen kunstig intelligens. Tilfeldigheter ledet dem inn i et marked som har eksplodert, og tre ansatte er blitt til 70 – med svært raskt stigende omsetning. Siste emisjon verdsatte selskapet til rundt 60 millioner dollar (rundt 500 millioner kroner).
– Da vi startet opp, var det nesten ingen som hadde chatboter – nå har alle det. Nå går robotene fra å svare på enkle spørsmål til å utføre transaksjoner, og dette vil ta av enda mer fremover, sier Henry V. Iversen.
Selskapets omsetning har vokst fra 13 millioner i hele fjor til 4,5 millioner per måned nå i sommer, der det meste er løpende abonnementsinntekter. Nå utvier selskapet ytterligere og åpner kontorer i USA og London.
– Vi har lyst til å ta det globale markedet også, sier han.
Fire vekstraketter
Suksessgründere innen teknologi kan ofte holde på i mange år før de passerer ti ansatte, men innen roboter og kunstig intelligens er det Klondyke-stemning for tiden. Norge har nå minst fire unge selskaper som vokser i rakettfart. Avo Consulting passerer 70 ansatte på to år, og sikter i år mot dobling av omsetningen til 75 millioner kroner, med resultat på ti millioner kroner.
– Det er en tidlig fase, men utviklingen er utrolig fascinerende og rask. Man bør hoppe på toget nå hvis man skal være med, sier Dag Alvern, daglig leder i Avo Consulting
Samtidig har Simplifai, et annet robotselskap, vokst til 30 ansatte på ett år. Chatbotselskapet Convertelligence har 35 ansatte på to år.
– Det kom syv nye i dag, sier Arash Saidi, gründer i Convertelligence, som er en direkte konkurrent til Boost AI.
Den voldsomme veksten skyldes både at kundene strømmer til, men også tanken om at det er nå det gjelder å ta en posisjon i et raskt voksende og marked, med mye upløyd mark.
– Skal vi lykkes i markedet, må vi ha en viss størrelse og få på plass produktene. Og togene går nå, sier Bård Myrstad, administrerende direktør i Simplifai.
Klar for hovedrolle
I takt med at markedet vokser, blir også teknologien mer avansert, og Iversen i Boost AI tror teknologien raskt vil bli moden for en svært sentral plass, ikke minst i våre daglige gjøremål på nett.
I dag er chatbotene vanligvis gjemt bort i en meny under kundeservice, men Iversen sikter mot hovedrollen. Han tror morgendagens surfing vil foregå ved at man forteller en robot hva man ønsker, og at vi slutter å lete i menyer.
– Det er flere kommuner som vil ha en menyløs hjemmeside – det er den veien vi går, sier Iversen, og viser til at Gran kommune har byttet ut søkefeltet med «spør Kari», kommunens chatbot.
Chatbotene vil dessuten gå fra bare å svare på enkle spørsmål til å utføre oppgaver for deg, for eksempel betalinger i banken eller søknad om utsatt foreldrepermisjon.
Merker frustrasjon
DNB tok nylig i bruk Boost AIs chatbot på nettsiden, og har fra før av en tjeneste for å snakke med kundene via Facebook Messenger. Foreløpig er botene bare tilgjengelig for sidene uten innlogging, med det jobbes med en versjon for innlogging, som også vil kunne utføre transaksjoner.
– Vil robotene overta for dagens nettsider med menyer?
– Det er spennende at de tenker det, og det er definitivt mye av det kunden gjør i nettbanken som kan løses i chat, men dette blir avgjort av kundene. Kanskje ønsker noen kunder chat, mens andre vil ha menyer, sier Jan Thomas Lestein, leder for nye teknologier i DNB.
Han forteller at banken nå har rundt 1,5 millioner henvendelser på chat årlig, og tror at chatrobotene etterhvert vil kunne svare på rundt 40 prosent av henvendelsene, der de oftest stilte spørsmålene er lettest å automatisere. Lestein understreker at man uansett skal kunne settes over til et menneske, og at en av robotenes oppgaver er å finne rett person i DNB.
– Det er ikke realistisk at roboten tar 100 prosent av henvendelsene, men det er realistisk på lang sikt med over 90 prosent, sier Iversen, som sier roboter foreløpig er dårlige på empati.
– Hvis du ser at kunden er misfornøyd, så foreslår du gjerne at de blir satt over til en kundebehandler, sier han.
– Så dere sjekker kundens humør?
– Våre roboter bruker en «sentimentanalyse» og identifiserer humøret, ja, sier han.
Fem robottrenere
Det ligger avansert teknologi bak dagens robotløsninger, men det er også mye menneskelig intelligens involvert i det som kalles «kunstig intelligens» og «maskinlæring». For selv om robotene er blitt flinke til å forstå hva vi mener, selv om vi skriver feil eller bruker lokale uttrykk, må robotene foreløpig læres opp av mennesker i hva som er riktig svar, for hvert nytt bruksområde. DNB har for eksempel fem egen robottrenere, som tidligere har jobbet på kundesenteret.
De lærer stadig etter hvert som de brukes, men klarer ikke å svare på helt nye typer spørsmål, og sliter gjerne hvis få har stilt samme spørsmål før.
– Alle chatbots har i dag store begrensninger, men hvis de brukes på områder der de løser alt det banale, blir folk kjempefornøyde med å slippe å sitte i telefonkø, sier Myrstad.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
