I helgen sto tidligere CIA-ansatt Edward Snowden frem som mannen som avslørte en av tidenes største overvåkingssaker. Dokumenter Snowden har delt med avisen The Guardian tyder på at amerikanske myndigheter har skaffet seg en bakdør inn til kundedata fra mange av de største aktørene på internett, og en hemmelig rettsordre ga dem nylig en blankofullmakt til daglige nedlastinger av kommunikasjonsdata fra Verizon, USAs største mobilaktør.
Hemmeligholdet rundt praksisen har vært heftig, og det er en av grunnene Snowden oppgir for å gjøre dette offentlig.
- Jo mer du snakker om det jo mer blir du fortalt at det ikke er et problem. Men til slutt innser du at disse tingene må avgjøres av offentligheten, ikke av noen som bare er ansatt av regjeringen, sier han i et intervju med The Guardian.
Aner ikke hva loven betyr
Et av dokumentene Snowden lekket er rettssordren som gir Verizon pålegg om å utlevere oversikt over alle sine kunders samtaler. Rettsordren gir også Verizon streng munnkurv – de kan ikke snakke om denne ordren, for den stammer fra en domstol der ingenting skal slippe ut til offentligheten.
Se dokumentet her
Hemmeligholdet ble omtalt som et demokratisk problem i det amerikanske senatet da den sentrale loven "Foreign Intelligence Surveillance Act" (FISA) ble fornyet i desember 2012.
- Hvis du har en setning i en lov, og den har blitt tolket av en hemmelig domstol og tolkingen er hemmelig, så vet du egentlig ikke hva loven betyr, sa senator Jeff Merkley, ifølge Huffingtonpost.com.
Les mer: Amerikanerne kan se hvert ord du skriver
Han ønsket mer åpenhet og i det minste en slags oversikt over hvor omfattende virksomheten var, men ble nedstemt. På grunn av Snowden kommer ting nå likevel frem, og det er ikke første gang. På tross av hemmeligholdet har små drypp nå og da pekt mot at slike overvåkingsprogrammer finnes, mener filosof og forfatter av to bøker om temaet, Joakim Hammerlin.
- En del ting bekreftes som vi har hatt gode grunner til å anta skjedde, men det har ikke tidligere blitt bekreftet fra offisielt hold, sier han til DN.no.
Les også: <b>Obama forsvarer massiv overvåking</b>
Ordkløveri?
Snowdens dokumenter tyder på at giganter som Google, Microsoft og Apple har gitt NSA direkte tilgang til deres servere gjennom et program som kalles ”Prism”. Dette nekter selskapene selv for . Ifølge The Guardian er svarene deres påfallende like, og fokuserer på å nekte for at noen har ”direkte tilgang”, slik en presentasjon Snowden har lekket tyder på. Avisen mer enn antyder at dette er snakk om ordkløveri, og skriver i en artikkel at det trolig er snakk om utstyr NSA har installert i selskapenes nett, som kan hente ut ønsket informasjon, altså ikke "direkte tilgang".
Sikkerhetsekspert Bruce Schneier er ikke helt nådig.
- Jeg regnet med at disse teknologiselskapene bare løy. Det er den mest åpenbare forkl#229en, sier Schneier til The Guardian.
Han sier det også kan tenkes at det er avdelinger i disse selskapene skjuler overvåkingen for toppledelsen, men han mener hemmelighold gjør at vi ikke kan vite sikkert hvorfor vi nå har motstridende opplysninger.
- Dette peker rett på problemet her. Det er så vanvittig mye hemmelighold at vi ikke vet nok til engang å vite hva som skjer, sier Schneier.
Schneier har skrevet flere bøker om sikkerhet, og skrev tidligere i år en mye omtalt kommentar på CNN.com med tittelen ”The Internet is a surveillance state”.
Farlig åpenhet?
Da FISA-loven ble diskutert i senatet i desember ble forsøk på mer oppenhet slått ned med begrunnelsen om at dette kunne være skadelig for etteretningsarbeidet. Nå krever medlem av senatets overvåkingskommite Mark Udall at dette debatteres åpent.
- Min hovedbekymring er at amerikanere ikke vet i hvilken grad de blir overvåket [...] La oss ta debatten, la oss ha gjennomsiktighet. La oss åpne dette opp, sier han, ifølge ABCs This Week, som siteres av Huffingtonpost.com.
Les også: Datatilsynet: - Ingen grunn til panikk
<b>Obama forsvarer massiv overvåking</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.