Droner, eller ubemannede fjernstyrte farkoster, har lenge vært brukt av militæret og av teknologientusiaster. Men med synkende priser og økende tilgjengelighet vil droner nå være overalt og endre alt – fra krig til vær. Vil du bygge din egen drone? Det er billig og lett. Det er gøy og farlig.

Mange har og liker sine robotgressklippere og robotstøvsugere. Min manns dronevideokamera har tjent oss fra båt og fjell, høyt og lavt. Jeg tenkte «typisk gutteleke». Det samme syntes jeg da jeg ble tatt med på drone-race, med VR-briller der vi virtuelle passasjerer opplevde Star Wars-aktig kjørekunst.

Selv falt jeg for droner i fjor, på en mørk novemberdag, på en såkalt hackathon i Hønefoss. Statens kartverk og deres partnere skulle vise frem Norges nye gull, de beste frie offentlige dataregistrene i verden, og ba folk opp til kodedans. Det var en helg, og som godt vertskap la de også opp til koding og annen teknolek for barn.

Min syv år gamle datter ble lei av mikrobits og fikk lov til å leke med droner i stedet. Hun var for sen til å være med på det ordentlige droneverkstedet, så hun fant isteden en stand med en ung kvinne som lot henne bygge sin egen mikrodrone.

Det var små papp-poser med gjør-det-selv-dronepakker, som hver inneholdt fire propeller, et par trepinner for bæringen, en lett servomotor, en stabiliserende gyro, en liten batteripakke og to ledninger. På null komma svisj hadde min rosa syvåring laget sin egen drone.

Laget på under syv minutter og kjørt i veggen på under syv sekunder. Det min lille dronejente ikke visste, at utstyret hun tok så lettvint på, var forbeholdt de største industrielle eller forsvarsaktører for få år siden. Med eksponentiell utvikling av alle komponenter er vitenskapelig fantasi blitt alles virkelighet på under syv år.

Droner er ikke lenger bare for lek og kamp – de er kjernen i fremtidens sikkerhet, transport, kommunikasjon og datainnsamling.

Billige databrikker og små sensorer, sterke og lette batterier, rask og trygg skybasert kommunikasjon og bedre styringsmekanismer og algoritmer har gjort droneteknologien svært tilgjengelig. Bildeteknologi, kunstig virkelighet (VR) og robuste nett gjør at man kan oppleve sikten fra innsiden av en drone, i et virkelig hav, i en farlig grotte eller i en fantasiverden lagt på toppen av en fysisk lekebane, alene eller i en flokk.

Økende tilgjengelighet og funksjonalitet gjør at droner snart kan erstatte de farligste og høyest betalte jobbene, både i privat næringsliv og offentlig sikkerhet og infrastruktur. Nye løsninger for datainnsamling, varelevering og transport dukker daglig frem fordi teknologiene som muliggjør fjernstyring, selvstyring, kollisjonssvikt og objektidentifikasjon forbedres. Droner utfører stadig mer komplekse oppgaver, med stadig større autonomi og robusthet.

Vinter-OL i Russland i 2014 var første gangen en drone ble brukt til tv-dekningen av X Games. Her filmes norske Aleksander Aurdal. Foto: Sergej Grits/AP/NTB Scanpix
Vinter-OL i Russland i 2014 var første gangen en drone ble brukt til tv-dekningen av X Games. Her filmes norske Aleksander Aurdal. Foto: Sergej Grits/AP/NTB Scanpix (Foto: Sergei Grits/AP/NTB Scanpix)

Ifølge analyseselskapet CB Insights er det globale markedet for droner verdsatt til mer enn 120 milliarder dollar, og investeringstakten øker med spredningen.

Droner kan redde liv eller stoppe skogbrann, eller – over til det bisarre – samle hvalslim for forskning. Droner hos Forsvaret, og til dels i industrien, er alvorlige saker. De praktiske fordelene er klare – droner går lett der ingen mennesker kan eller vil gå. De moralske spørsmålstegnene er like store – fysisk avstand fra handlingen man fjernstyrer, om det er lett lek, farlig arbeid eller nødvendig drap.

Når privatpersoner med et utall forskjellige verdier og individuelle mål får tilgang til teknologi som har så stor kraft, åpnes nye Pandoras eske. Hvordan sørger vi for at varene som dronene transporterer, er uskadelige? Hvem får tilgang til luftrommet over våre hus eller våre fjorder? Hva skjer hvis en av de vakreste, mest populære dronevideoer av norske fjord og fjell (typisk naturporno som selger godt på sosiale medier) samtidig øker turistinteresse for Norge og er filmet på steder det er ulovlig å fly droner? Hva med droner med annen last, der lasten kan være et altfor skarpt kamera eller sensor, eller medisin, kjemiske eller andre våpen?

En dronefangerdrone demonstreres under et stevne utenfor Paris, der politiet i 2015 observerte flere uidentifiserbare droner.
En dronefangerdrone demonstreres under et stevne utenfor Paris, der politiet i 2015 observerte flere uidentifiserbare droner. (Foto: François Mori/AP/NTB Scanpix)

Forsvaret har lenge hatt etiske dilemmaer knyttet til droner, og i dag er skillet mellom sivile og militære droner visket ut. Burde skadelige avgjørelser delegeres til en robot? Til en flokk av roboter? Til nettet? Til noen på andre siden av jorden? Når dronene samarbeider, er delvis autonome, og brukes til komplekse oppgaver med dels overlappende og dels motsigende mål, hvordan fungerer deres etiske logikk? Hvordan velger de blant umulige etiske valg?

Droner gir ny relevans til urgamle etiske problemstillinger om ansvar og eierskap. Hvem fløy, hvem trykket på skyteknappen, hvem bygget og hvem programmerte?

Det er kanskje den største gaven disse del-autonome digitale teknologiene gir oss: spørsmålet om hva vår menneskelighet egentlig er.

Det er her vi teknologer trenger godt samarbeid med samfunnsviterne, filosofene og teologene, til å finne ut hvordan, på hvilke individuelle og kollektive premisser, vi skal gjenvinne rollen som sjåføren i et selvkjørende samfunn. Vi må stille de vanskelige spørsmålene og tolke de tvetydige valgene, som alltid innebærer verdivalg og omtanke og omsorg, og som bare mennesker kan og bør gjøre. Det er de valgene som gjør oss til hvem vi er.

Silvija Seres er teknolog og investor. Hun fronter DNs nye konferansesatsing og podkastserie om teknologiene som definerer morgendagens næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.