Hopping fra domstol til domstol, utsettelser, og mulig korrupsjon er elementer i marerittet Telenor mener seg utsatt for i Russland.
Selskapet er dratt inn i en serie rettsprosesser som har rullet og gått siden de ble idømt en bot på 1,7 milliarder dollar ifjor. Nederlag og skuffelser i det russiske rettssystemet gjør at eierskapet i Vimpelcom henger i en tynn tråd.
Les om selskapets opplevelser her: Alt om Russlands-trøbbelet
- For å forstå det russiske rettssystemet må man forstå at Russland har en annen rettskultur, sier stipendiat Jørgen Stubberud fra Senter for Europarett
- Lite forståelse for markedsøkonomi
Han har i flere år jobbet som advokat for å sikre norske og andre utenlandske investeringer i Russland, og har fulgt Telenors ferd gjennom det russiske rettssystemet med stor interesse. Selv har han ikke fullt så slette erf#229er som teleselskapet.
Man må ha klare taktikker for konflikthåndtering og et våkent øye for detaljer som kan utnyttes av motparten
- Den alminnelige oppfatningen er at det forekommer en god del korrupsjon, særlig i forvaltningen, men også i domstolene. Dette kan være én grunn til at forutsigbarheten er lavere i Russland enn i Norge. En annen årsak er at russiske jurister ofte har en noe underutviklet forståelse for markedsøkonomiens system. Det er forståelig etter sytti år med kommunisme. Men det finnes en tredje kulturforskjell som gir norske bedrifter vel så store utfordringer i Russland; den russiske formalismen, sier Stubberud.
- Ha et våkent øye
Advokaten mener det bør tas enkelte forholdsregler før man som vestlig investor går inn i Russland.
– Man må ha klare taktikker for konflikthåndtering og et våkent øye for detaljer som kan utnyttes av motparten. Man må alltid innhente skikkelig dokumentasjon. Hvis man sørger for dette, er det russiske rettssystemet i hovedsak til å leve med, mener Stubberud.
Veldig høye krav til bevis
Norske selskaper som havner i det russiske rettsapparatet, vil erfare at det legges mye mindre vekt på vitneutsagn enn i det norske rettssystemet.
- I Norge er tanken at ”papir rødmer ikke”. Dette bygger på en teori om at dommere er i stand til å avsløre vitner som lyver. I Russland stoler juristene lite på vitnebevis, sier Stubberud.
Russiske dommere ser med skepsis på utskrifter av e-poster og enkle kopier av brev, fakser eller avtaler.
Han forklarer at beviskravene i Russland er svært høye sammenlignet med norske forhold. For å vinne frem i russiske rettssaker må man som regel presentere dokumentbevis, og ikke hva som helst godtas som et ”skikkelig dokument”. Russiske dommere ser med skepsis på utskrifter av e-poster og enkle kopier av brev, fakser eller avtaler. Dokumentene må være stemplet og sertifisert etter ganske kompliserte regler.
Ville ha bevis fra Telenor
Advokaten trekker samtidig frem et annet trekk ved den russiske formalismen – at det må føres bevis for det som med norske øyne fremstår som selvfølgeligheter.
- Et eksempel fra Telenor-saken kan være at tredjeinstansdomstolen i Tjumen etterlyste bevis for at det vil bli vanskelig å få Telenors aksjer i Vimpelcom tilbake dersom de tvangsselges før endelig dom i saken. Sett med norske øyne er vel dette noe som sier seg selv. Men i Russland må det ofte føres bevis for det selvfølgelige, sier Stubberud, og fortsetter:
- Domstolen mente i samme sak at det ikke ville koste Telenor mye å få stilt en bankgaranti til 1,7 mrd dollar for å unngå arresten. Dette er et eksempel på den type mangelfull markedsforståelse som man ikke sjelden støter på hos russiske dommere.
Etter hans oppfatning betyr det ikke nødvendigvis at dommeren er korrupt.
Les mer om hva Stubberud sier om russisk korrupsjon:
- Film overrekkelsen av brev
Den formalistiske vekten på form og detaljer påvirker også hvordan det bør skrives kontrakter med russiske motparter.
- Dersom man stiller seg i en posisjon hvor man kan risikere å måtte føre sak mot et russisk selskap, bør man allerede når kontrakten undertegnes samle inn omfattende dokumentasjon. I kontraktene bør man ofte legge inn tydelige bestemmelser om hva som skal regnes som bevis for noe – for eksempel hva som skal regnes som bevis for at noen har mottatt en viss type informasjon, sier Stubberud.
Ellers kan det kreve oppfinnsomhet å bevise at noen har mottatt et viktig brev du har sendt.
- I én sak sendte vi motparten konvolutter med avisutklipp i for å få motpartens underskrift på at brev mottas på en viss adresse. Noen ganger kan det være aktuelt å sende ut folk med videokamera for å filme at brevet overleveres, sier han.
Noen ganger kan det være aktuelt å sende ut folk med videokamera for å filme at brevet overleveres.
Formet av sovjettiden
Den russiske formalismen har ifølge Stubberud noe av sin bakgrunn i sovjettiden. I vestlige rettsstater er det bare myndighetene som må ha hjemmel i lov for å foreta seg noe.
- I en rettsstat har private i utgangspunktet handlefrihet. Men i Sovjetunionen kunne privatpersoner få problemer hvis de foretok seg noe som de ikke senere kunne dokumentere at var hjemlet i positive myndighetsvedtak. Russland preges fortsatt i noen grad av denne holdningen; at det som ikke er eksplisitt tillatt, er forbudt.
Han mener formalisme kan være en strategi for å tette luker i lovverket som eventuelle korrupte dommere og byråkrater trenger for å komme frem til en ønsket beslutning. Når dommeren bindes opp av strenge bevisregler, får dommeren mindre frihet.
- Det er et faktum at mange land i verden som sliter med korrupsjonsproblemer, ofte er mer formalistiske enn vi er vant med, sier han.
På den andre siden er det dessverre slik at formalismen også kan utnyttes.
- Dersom en dommer eller byråkrat ønsker å komme til et bestemt resultat, kan han stille så ekstreme krav til dokumentasjon at det i praksis blir umulig å bevise at man har rett, sier advokaten.
Handler om kulturforskjeller
Stubberud mener likevel ikke at alt dette gjør Russland fullstendig avskrekkende og poengterer at det handler om å forstå kulturforskjellene.
- Det at det finnes kulturforskjeller betyr ikke uten videre at vi nordmenn alltid vet best. I et internasjonalt perspektiv er nordmenn veldig uformelle. Russere lar seg forundre over norske jurister som mener at man kan inngå avtaler på vegne av et selskap, bare man innehar en stilling som etter skikk og bruk gir en viss type fullmakt. For en russisk dommer eller byråkrat fremstår det som veien til anarki å godta hva som helst som uttrykk for viljeserklæringer.
Generelt er ankemulighetene i Russland vel så gode som i Norge.
Russiske domstoler jobber raskere
Ifølge Stubberud finnes det også positive trekk ved det russiske rettsystemet.
- Generelt er ankemulighetene i Russland vel så gode som i Norge. Videre arbeider de russiske domstolene langt mer effektivt enn norske domstoler. I Norge kan tvister henge i rettssystemet i årevis. I Russland er det ofte mulig å få dom etter bare få måneder. I noen tilfeller er russerne også bedre enn oss når det gjelder en typisk norsk verdi som åpenhet.
Han forteller at dette kan illustreres med at nesten alle rettsavgjørelsene i Telenor-saken ligger lett søkbart ute på Internett.
- Så flinke er vi ikke i Norge, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.